Folketrygden har i alle år vært komplisert. Dette har nok ført til at mange ikke
har sett seg i stand til å bruke alt for mye tid på temaet. Det ordner seg nok,
har sikkert mange tenkt.

Gjennom de siste årene har vi blitt fortalt at Norge ikke har råd til dagens
pensjonsordning. Hva gjør man så? Jo, en lager nye regler og fremfører dem
med overbevisning om at du vil tjene på dette. Så underbygge dette med
kompliserte modeller og statistikk som gjør innsikt svært vanskelig.

Gullrota i den nye folketrygden er at du kan arbeide helt eller med redusert
arbeidstid dersom din arbeidsgiver tillater det. I tillegg kan en ta ut helt eller
uttaksgradert pensjon dersom en ønsker dette.
For noen kan dette sikkert høres forlokkende ut. Nå synes jeg personlig at det
er ulogisk at en kan fortsette i arbeidet med full lønn og i tillegg kunne ta ut full
pensjon fra fylte 62 år, men det er jo et valg våre politikere har bestemt.

Det jeg ønsker å sette fingeren på er skjevheten som oppstår som følge av
manglende opptjeningstid i folketrygden. Som kjent har den frem til nå vært 40
år, men den generasjonen salgsbrosjyren henvender seg til inkluderer også
mange kvinner med manglende opptjeningsår i folketrygda på grunn av
barnepass og oppfølging av disse. Mange av disse har også ofte flere år med deltidsarbeide. Det blir da ikke mye pensjon til å leve av selv om Jens Stoltenberg og Bjarne Håkon Hansen sa det motsatte den gangen de sammen med LO informerte om den nye AFP-ordningen.

For å tydeliggjøre konsekvensene av et feilvalg. Min bedre halvdel arbeider i en bedrift som har AFP-ordning. Hun har også mulighet til å velge å ”pensjonere” seg i år. I den forbindelse benyttet vi NAVs egen pensjonskalulator for å beregne pensjon. To beregninger ble gjort. En som viser pensjon dersom en går av i år og en beregning hvor en utsetter pensjoneringstidspunktet med ett år. Pensjonsberegningen viste et utrolig sprik. Dersom min bedre halvdel ønsker å arbeide et år til vil hun få redusert pensjonen med ca kr.30.000,- per år frem til fylte 67 år. Deretter ble pensjonen ytterligere redusert med ca kr. 8.000,- pr. år livet ut i forhold til å gå av i år. Med en gjennomsnittlig levealder på 83 år blir tapet over kr. 700.000,- .
Det gjorde valget lett for henne.

Det er ikke mulig å generaliserer pensjonsvalgene. Forutsetningene er forskjellige. Vil derfor anbefale alle om å gjøre sine egne pensjonsberegninger og deretter tar stilling til hvilke alternativer en har.
En bør bare ha i tankene noen forutsetninger. Hvor mye tror du kommer til å jobbe i årene fremover. Holder helsa? Er jobben trygg? Etter min mening er pensjonsreformen laget for en drømmeverden hvor alle har gode jobber, utfordrende arbeidsoppgaver, godt arbeidsmiljø og god helse.
Jeg tror virkeligheten er litt annerledes.

Når glansbildet begynner å falme og virkeligheten siger inn, er det mitt håp at den nye pensjonsreformen blir vurdert på nytt.

Kjell Paulsen