Det sies at det var noe glamorøst over det å reise med fly før i tiden, også
flyteknikeren var mer elegant. De skulle ha rene hvite kjeledresser og
uniformslue. For oss i dag kan dette virke rart, selv om vi skal se presentabel
ut.
Jeg har fått noen gamle bilder og litt historie rundt dem fra Karl Kristiansen
(avbildet til høyre)som var tekniker hos Braathens S.A.F.E. på Fornebu. Han
jobbet hos Braathens S.A.F.E., senere Braathens fra 1956 til 1997.
På den tiden Kristiansen begynte som flymekaniker fantes det ikke noen sivil
utadanning innen flytekniske fag. Det fleste som begynte som flymekanikere
var tidligere bilmekanikere eller lignende, og de fikk sin opplæring i
flyselskapet de jobbet. Kristiansen var skipsmaskinist og hadde gått i lære på
Aker Mekaniske Verksted, i området som i dag er Aker Brygge. Da
Kristiansen begynte var de bare 2 mann på teknisk hos Braathens S.A.F.E. på
Fornebu, Kristiansen og Verksmester Arne Borgen.
Bildet under som er tatt tidlig på 60-tallet viser Kåre Oxaas og Leif simonsen, Oxaas i hvit kjeledress. Legg merke til at Oxaas under
kjeledressen har skjorte og slips, dette var det vanlige arbeidsantrekket på Line. Simonsen i mørk kjeledress er kledd for tyngre
vedlikehold utenfor pasasjerenes synsfelt. Begge med uniformslue, dette var en obligatorisk del av arbeidsantrekket, men det ble
ikke bestandig overholdt av de ansatte. En av direktørene i Braathens S.A.F.E., som het Arne Flood, kom ofte fra hovedkontoret inne i
Oslo ut til Fornebu på inspeksjon, speiselt nøye var han på at alle skulle bruke uniformslua. Straks de ansatte så ham var bare å
springe og finne en lue, om den passet eller ikke og om det var ens egen var ikke så viktig. Om en ble obsertvert uten lua var det
personalsak.
På bildet har de røykepause i Dumpa, med 108 octan anlegget til Esso som nærmeste nabo!, det lå i en bunker bak/under dem.
Dumpa var et område i nordenden av nord/sørgående rullebane på Fornebu, det lå lavere enn rullebanen derav navnet. Her hadde
teknisk avdeling i Braathens S.A.F.E. en brakke med kontor og lager, hangar hadde de ikke så det meste måtte gjøres utendørs. Av
og til fikk de leie seg plass i Skift hangaren til SAS, og en og annen lørdag fikk de plass i Fred Olsen Flyselskaps hangar i Dumpa.
Det var en gammel hangar bygget i tre, i ene halvdelen av hangaren hadde SAS motor og propell verksted og andre halvdelen brukte
Fred Olsen Flyselskap. Det var i denne hangaren det en gang på vinteren rundt 1960, skjedde en dramatisk episode. Verksmester
Arne Borgen og Leif Simonsen fra Braatens S.A.F.E. hadde en de Havilland Heron i hangaren for motorskifte. De hadde fått flyet inn i
hangaren og begynt å løsne på motoren før de tok middag, de bodde så nært at de gikk hjem til middag. Kristiansen var utkaldt på
overtid, og var på tur inn i hangaren da et amerikansk overvåkningsfly av typen P2 Neptune kommer inn for landing, etter en go
around pga. at de kom for langt inn på banen i første forsøk. Også denne gangen lander de for langt inn på banen, nord-sør banen, i
tillegg var det glatt bane. Flyet klarer ikke å stanse før banen er slutt og går ned dumpa så det spruter banelys og lignende, flyet
stopper ikke før det står halvveis inne i Fred Olsen hangaren. Hangarportene ble knekt innover og delvis over Heronen fra
Braathens, Neptunen og hangarportene smadret braathensflyet. Kristiansen trodde først at Simonsen og Borgen lå drept under
hangrportene. Kristiansen får ringt hjem til en av dem og får til sin lettelse vite at de er hjemme til middag.
Denne Heronen ble senere demontert og sendt med båt til braathens hovedbase i Stavanger hvor det ble reparert. Kort tid etter at
flyet var reparert fikk det motorbrann i luften, men de fikk slokket brannen og landet trygt. På det amerikanske flyet ble senere alle
deler knust av amerikansk personell med slegge, slik at ingen deler skulle kunne brukes. Restene ble solgt til en skarphandler i
Oslo.
Jan-Kristian Hansen