Flere historier fra Dumpa
Publisert: 05.06.10
Forrige artikkel var bare en smakebit av Karl Kristiansens mange historier fra gamle Fornebu, og Dumpa. Jeg har prøvd å skrive ned så mye som mulig av hva han har fortalt. Her kommer et par tre til.
Karl Kristiansen
Sint Biskop
Som sagt var Dumpa et søkk i terenget, med en bakke ned fra taxebanen. Opp
og ned denne bakken taxet de flyene, også om vinteren når det kunne være
glatt. Og alle av oss som taxer fly mellom hangar og tarmac vet jo at det kan
være galt nok med speilblank is og vind på slette taxbaner. Så da kan vi bare
tenke oss hvordan det var med en passe bratt bakke i tillegg. Å taxe flyene ned
var en ting, det kunne bli spennende på tur ned hvis det var glatt. For å
behjelpe denne situasjonen ble bakkan strødd med ganske mye sand
vinterstid, så når våren kom lå det mye sand og støv i bakken.
                                                                                                                                 Karl Kristiansen

Rett utenfor flyplassgjerdet, ved Dumpa, bodde gamele biskop Scheldrup. Huset hans lå slik til at det var rett bak flyene når de ble taxet opp fra Dumpa, og med den power settingen som krevdes for å komme opp bakken kan vi forestille oss hvordan det ble. Biskopens hus lå midt inni en sandstorm med hagel skurer av småstein. Slikt kan føre til opphetede nabokrangler, heldigvis var gjerdet der, så biskopen kom bare til det. Det sies at når støvet hadde lagt seg såpass at man fikk sikt, hang biskopen på gjerdet å ristet i det og kjeftet med så grove ord en biskop kan tillate seg. Man kan jo forstå han, det kan være litt plagsomt at huset og alt rundt det blir dekket av et tykt lag med sand å støv.

DC-6
Douglas DC-6, tilhørende Fred Olsen Flyselskap, disse ble ofte taxet opp og ned fra Dumpa.

Kikkeren
Som det ble skrevet i forrige artikkel var det noe eksklusivt over det å reise med fly før i tiden, det var enda litt nytt, sjeldent og spennende. Derfor var det ofte mye folk ute på Fornebu, bare for å se på flyene, spesielt når det var godt vær. Det var vel derfor teknikerene gikk med skjorte og slips på jobb. På den tiden var det bare et lavt gjerde ut mot flyoppstillingsplassen, det var her folk samlet seg for å se på flyene. Det var vanlige folk, unge og gamle, ikke bare flyspottre som i dag.

Av og til satt teknikerne i flyrestauranten, som lå bak området publikum samlet seg, og drakk kaffe og kunne titte på jentene blant publikum. Området publikum samlet seg ble kalt Innhegningen. Braathens S.A.F.E. hadde to fly som ble gikk ut på morgenen, og da kom de ikke tilbake før langt utpå dagen, så de hadde god tid. En ansatt i SAS tok denne tittingen litt for langt. Han var på vertøyburet å lånte lagerfrakk og speil med langt skaft,dette utstyret brukte han til å titte oppunder skjørtene på damene, speilet var gjemt innunder lagerfrakken og skaftet var så langt at han kunne gå vanlig oppreist. Damene var så opptatt med å se på flyene, at de ikke merket at han snek seg bak dem med speilet. Han ble observert av folk i flyrestauranten og dem som jobbet på innsiden av gjærdet. Han var så opptatt med sitt at han ikke merket noe før det stod en politikonstabel på hver side av han og tok han på fersk gjærning. Han ble sagt opp fra SAS for å ha misbrukt SAS sitt materiell.


Jan-Kristian Hansen