• Innledning med medikamenter og støy.

• Forskrifter.

• Åpne kontorlanskap(kommer).

• Hørselvern og skader(kommer)

Overingeniør Ola Kolnes i Petroleumstilsynet satte søkelyset på at mange ikke
lager risikovurderinger med handlingsplaner på støyutsatte arbeidsplasser. Dette
MÅ man gjøre for å kartlegge støy, for så å lage begrensninger/tiltak mot støy på
en arbeidsplass og henviste til ”Støy og Vibrasjonsforskriften”.

Faktapåstander:Selskapene sitter med ansvaret og må ta det! Industrien har god oversikt over støybildet på sine arbeidsplasser! Hørselsvern er en svak barriere! Fokus må nå være på gjennomføring av tekniske tiltak for å redusere støy! Flere eksempler viser at tekniske tiltak kan redusere støy betraktelig og forsvares fra et kost-nytte perspektiv! Støy og vibrasjoner fra håndholdte verktøy kan reduseres ved å ta i bruk nyere verktøy og bruke alternative metoder!

Aktivitetsforskriften §36 Støy og vibrasjoner: Arbeidsgiveren skal sikre at ingen arbeidstakere utsettes for hørselskadelig støy – Leq12 = 83dBA (for impulsstøy Lpeak = 130 dBC)

Carsten Tjell, overlege, dr.med.ØNH-avdelingen Sørlandet Sykehus, Arendal. Han hadde et innlegg om ”Med ulyd i øret”. Ny behandlingsform for tinnitus. Akustisk terapi, høreapparat m/innebygd sus/tonegenerator eller lav ”behagelig musikk”. Ofte ser man at tinnitus også gir depresjoner, og må behandles i forkant, som regel med ”lykkepiller”.

Tinnitus er ikke noe samtaleemne på våre arbeidsplasser? Har noen meld om disse problemene til verneombudet sitt. Ved hørsel kontrollen som vi har regner jeg med at det vil være et samtale emne, om det skulle være et problem. Se link for mer info.

Kristian Gould, PhD, Statoil, snakket om helseskader ved hånd/arm vibrasjon-syndrom. Hånd/arm vibrasjon bestemmes av tre faktorer: Akselerasjon (m/s2), Frekvens (Hz) og Tid (s). Dette er vibrasjon som er overført til hendene og overekstremiteten fra håndholdt verktøy. I hovedsak er det overflatebehandling som klinking, sliping og meisling som er mest utsatt. Dette fører i ekstreme tilfeller til:
•Vaskulære tilstander, hvite fingre (hele eller deler), med fullstendig tap av berøringssans, finmotorikk, og noen ganger ekstrem smerte.
•Nevrologiske tilstander, prikking og nummenhet i fingre og hender, nedsatt berørings- og temperatursans, nedsatt finmotorikk.
•Tilstander i muskler og skjelett, Økt risiko for carpal tunnel-syndrom hos eksponerte, Plager med smerter og nedsatt styrke i hender og armer, Økt forekomst av artrose i hender og albuer, samt forbening ved senefester, mest i albueområdet.
•Tiltak for å begrense skader er:
       • Vedlikehold på utstyr
       • Erstatte utdatert utstyr
       • Bruksadferd, god opplæring i bruk av utstyret
       • Begrense eksponeringstiden
       • NB: Vernehansker gir bare en begrenset beskyttelse
       Det er gjort lite forskning på hvilke effekter dette har på kvinner, og graviditet.

Jan Ivar Kåsin, forsker Flymedisinsk Institutt, Universitet i Oslo hadde innlegg om hvilke helseskader gir helkroppsvibrasjon? Kartlegging av helikopterpiloters arbeidsmiljø. De vanligste problemene er ryggsmerter. Man tror at de vanligste faktorene er sittestilling og vibrasjonspåvirkning/tidsfaktor sammen med: Fysisk stress, psykisk stress, overvekt, dårlig treningstilstand og røyking.

Ingrid Sivisund Mehlum, overlege Statens Arbeidsmiljøinstitutt, gikk gjennom forskriftenes krav til heleovervåkning av støy – og vibrasjonseksponerte. Forskrifter = Lov – kan ikke fravikes uten dispensasjoner!
dispensasjoner!

•Arbeidsmiljøloven (2005) §4-4. Krav til det fysiske arbeidsmiljøet. (1) Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd.

•Forskrift (2006) Vern mot støy på arbeidsplassen.

•Veiledning (2005) Hørselskontroll av støyeksponerte arbeidstakere.

Tiltaksverdier: Nedre tiltaksverdi: Gruppe I: LEX,1h = 55 dB. Gruppe II: LEX,1h = 70 dB. Gruppe III: LEX,8h = 80 dB. Øvre tiltaksverdier: LEX,8h = 85 dB og LpC,peak = 130 dB.

Grenseverdier for støyeksponering:
        • daglig støyeksponeringsnivå, LEX,8h: 85 dB.
        • toppverdi av lydtrykknivå, LpC,peak: 130 dB.
(Ved fastleggingen av arbeidstakerens faktiske eksponering, skal det tas hensyn til den effektive dempingsvirkningen av påbudt personlig hørselsvern som arbeidstakeren skal bruke).

• Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere får tilbud om egnet helseundersøkelse med hørselskontroll, når risikovurderingen viser at det foreligger helserisiko.
• Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som utsettes for støy som overskrider LEX,8h = 80 dB eller LpC,peak = 130 dB gjennomgår helseundersøkelse som omfatter hørselskontroll.
• Formålet med hørselskontroll er å forebygge arbeidsrelaterte hørselsskader.
• Dersom det påvises hørselsskader forårsaket av støy på arbeidsplassen, viser det at de støyforebyggende tiltakene ikke er effektive nok.
• Virksomheten må da kartlegge støyforholdene, foreta risikovurdering og sette i verk nødvendige tiltak for å forebygge utvikling av støyskader (primærforebygging).
• Det er viktig at hørselsskader oppdages så tidlig som mulig, slik at det kan settes i verk tiltak som kan forebygge forverring av skaden (sekundærforebygging):
       • Oppfølgende kontroll 1 år etter den første undersøkelsen.
       • Deretter kontroller med intervaller som er tilpasset risiko for hørselsskade, men ikke med lengre intervaller enn 3 år.
       • Gjentatte kontroller bør også utføres som terskelaudiometri.

Dersom helseundersøkelsen påviser helseskade som skyldes støy på arbeidsplassen eller støy i samvirkning med andre faktorer, skal arbeidsgiver:
       a) Vurdere årsaker og revidere risikovurderingen.
       b) Iverksette nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere risikoen.
       c) Omplassere arbeidstakere.
       d) gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som har vært utsatt for liknende eksponering.

Melding av støyskader til Direktoratet for arbeidstilsynet:
       •Hørselstap og andre skader forårsaket av støy regnes som arbeidsrelatert sykdom.
       •Permanent hørselstap skal meldes til Arbeidstilsynet når legen antar at det kan skyldes hørselsskadelig støy i arbeidet                  (skjema 154 b/c).
       •Dersom hørselsskadelig støyeksponering fortsatt er til stede, eller legen mener at det er behov for oppfølging fra        Arbeidstilsynet for å forebygge nye støyskadetilfeller, bør dette anføres i skjemaet.

Vurderinger:
       1. Er det en hørselsnedsettelse? – Vurder audiogrammet (kvantitativ vurdering). – Hvilken grad (I, II eller III)? – Ikke        aldersjustering.
       2. Er den forårsaket av støy på arbeidsplassen? – Støyeksponering i arbeid. – Audiogram opptatt under betryggende forhold.
               • Kvalitativt: form på hørselskurven.
               • Kvantitativt: permanent terskelhevning ≥ 15 dB ved 3000, 4000 eller 6000 Hz, oppstått innenfor et tidsrom på ≤ 3 år.
       3. Melding til Arbeidstilsynet bare hvis JA på begge. – Bør ikke meldes flere ganger, men terskelhevning ved gjentatte        undersøkelser krever tiltak!
Mer info!

John Kristoffersen, Human Performance, Norsk Flygerforbund, holdt innlegg med temaet: ”Vi som gjør jobben: Med 900 hestekrefter mot ørene.”
Myter om sikkerhet:
        • ”Sikkerheten kommer alltid først” "Uten penger - ingen sikkerhet!", erkjennelse av at vi driver virksomhet for å tjene        penger. Ingen i luftfartsbransjen tør si dette! I stedet: ”Luftfart er den sikreste form for kommunikasjon vi har”.

• Tilsyn med flygende personell underlagt Luftfartstilsynet.
• Lovgivende, utøvende og dømmende ”makt” - bukken og havresekken?
• Unikt i Europa - sammen med Danmark.
• I praksis - stor grad opp til selskapene selv.
• Støyforskriften av 2006 gjort gjeldene for sivil luftfart i februar 2010! Sikkerhetsbarrierer?
• Hvorfor lager produsentene en såpass skadelig arbeidsplass?
• Hvor er myndigheter som godkjenner en såpass skadelig arbeidsplass?
• Hvor er flyselskap som kjøper og opererer en såpass skadelig arbeidsplass?

STATUS:
• Hørselsskader er den største årsak til at piloter blir arbeidsuføre.
• Stadig yngre piloter blir arbeidsuføre.
• Ensidig fokus på hørselsvern.
• Kunnskap om hørsel og vibrasjoner mangelfulle i ”rekken”.
• Hørselsskader fører til trøtthet - nedsatt oppmerksomhet, reaksjoner, sanseoppfattelse. Altså en sikkerhetsrisiko! Og det gir   store sosiale konsekvenser!

Advokat Bent Endresen, SAFE, hadde innlegg om lovverket. Plikter og rettspraksis iht. lovverket. AML § 3 forteller om arbeidgiveransvar til å tegne yrkesskadeerstatning. AML § 11 b), sier at skade og sykdom som har ført til yrkesskade SKAL føre til utbetaling av erstatning(§ 13-4). Dette fungerer ikke i praksis i Norge. I flere tilfeller har man sett at bedrifter sier opp ansatte på grunn av helsen. Dette må helst gjøres så hurtig som mulig, før man klarer å konkludere at sannsynligheten av at skaden oppstod i arbeidssituasjon er stadfestet. Eksempler fra rettssystemet angående Tinnitus er: ”... gammel mann med sannsynlig annen sykdom og tidligere infeksjoner er sannsynlig årsak.” Denne skaden førte senere til ”følge skade”, nemlig DEPRESJON! Her mente retten at denne ikke var pga. Tinnitus. Slike saker og lignende saker blir som oftest kostbare i rettssystemet, og når man ikke frem her, så er privat søksmål siste vei å gå. Men det er de færreste som har mot og økonomisk backup til å kjempe mot de ”store sterke forsikringsselskapene”. Dette er Davids kamp mot Goliat!
Mer info.

Unni Eva Olden og Svenn Ingvaldsen, Operatører BIS Industrier, hadde et felles innlegg om støyende verktøy og verneutstyr. Det er viktig at medarbeidere blir kontaktet og får være med i prosesser hvor nytt verktøy og utstyr skal kjøpes inn. Det er viktig at datablad for nytt utstyr følger med! Det er viktig at nytt utstyr er hensiktsmessig å håndtere og at det støyer mindre og vibrerer mindre og at det nye utstyret er like effektivt som det gamle. Trykkluftutstyr bør ha Silencer utblåsning. ”Moderne" heldekkende vernemasker har Silencer, som minsker støynivået i masken.

Fra Frode Husnes med noen enkle tilføyninger fra Andreas Sundt
NFO HMS komitè