Askeskyen fra Eyjafjallajokull våren 2010 var ingen forberedt på. Den fikk
store økonomiske konsekvenser – både for norsk, europeisk og global
luftfart.
De kom innpå at det er viktig å lære av denne krisen og bli bedre forberedt
neste gang. Trygghet hadde førsteprioritet, og denne krisen ble godt
handtert, situasjonen tatt i betraktning. Den lærte oss likevel at det er stor
mangel på kunnskap om hvordan vulkansk aske kan påvirke luftfarten.
Vi har lært en del som kan hjelpe dersom det blir en neste gang, men vi
vet langt fra nok. Mer kunnskap er helt nødvendig. Det er nå satt i gang
mange prosesser om dette tema, ikke minst internasjonalt. ICAO har satt
seg som mål å evaluere alle strategiske spørsmål i samband med
vulkansk aske og luftfart. I Norge er vi helt avhengige av dette
internasjonale arbeidet når vi vurderer nasjonale tiltak. Det er derfor nær
kontakt med den nordiske delegasjonen til ICAO. Norge har oppfordret om
at dette arbeidet må få høy prioritet. I Europa har man arbeidet med nye              Samferdselsminister Ragnhild Meltveit Kleppa
planer for hvordan lufttrafikken skal styres i en eventuell framtidig
askesituasjon. Et nytt og mer fleksibelt regime er resultatet.
Det nye regimet gir større mulighet for å operere i askeinfisert luftrom enn det gamle. Samtidig innebærer det også fare for ulik handtering landene imellom. Det kan føre til uheldige konkurransemessige konsekvenser for flyselskapene. LT har tatt opp med sine europeiske kollegaer spørsmålet om et felles, bindende regelverk på europeisk basis. Dette initiativet har ministeren også støttet i et brev til Vise-president Kallas i EU-Kommisjonen og oppmuntret om at arbeidet blir fremskyndet.

På det hjemlige plan i Norge har et viktig spørsmål vært muligheten for bedre nasjonale målinger av aske. Dette vil kunne bli et supplement til målingene som VAAC (Volcanic Ash Advisory Center) i London gir ut. Nasjonale målinger vil gi bedre grunnlag for å vurdere når det er mulig å fly i norsk luftrom. Man har satt i gang et arbeid for å se på dette. Her finnes en del utfordringer, mellom annet at slike målemetoder bør være i samsvar med internasjonale standarder.
Man har forhåpninger til at dette skal løses!

Det europeiske flytryggingsbyrået EASA fikk utvidet sitt ansvars- og arbeidsområde i 2008 og 2009. Nå dekker EASA i prinsippet alle sider av luftfarten.
Det har tatt lang tid å implementere den nye EASA-forordningen i norsk lovverk.
Forordningen reiser prinsipielt vanskelige spørsmål om fordelingen av myndigheten mellom nasjonale myndigheter og internasjonale myndigheter.



Rune Thuv