Undertegnede ankom London i et
nydelig vårvær, søndag 3. april etter en
lang og snøfylt vinter i Bodø. I og med at
møtet skulle være først på tirsdag 5.
april fikk jeg en hel dag i London.
Hotellet som vi benyttet heter Days
Hotel og lå like ved Waterloo stasjon,
kun en kort spasertur over Themsen til
Parlamentet og Big Ben. Både standard,
beliggenhet og pris var helt greit til
London å være. Etter en lang vinter er
det godt å kunne komme til en by hvor      Fra høyre: Robert Alway, Fred Bruggeman og Tord Holen
vårblomstringen allerede har startet.
Et par timer ble slått i hjel på Imperial War Museum, som lå like ved hotellet. Mye interessant å se på. Litt utpå mandagen ankom Roger og Trond. Vi bestemte oss for å spise en rask lunsj før vi ga oss ut på storbyshopping. Måltidet ble inntatt på en lokal pub og besto av ”Stoved chicken” og en pint. Pinten var god men maten smakte skyllevann og ga en ufyselig ettersmak resten av formiddagen. Da Roger og Trond er noe over gjennomsnitt interessert i motorsykkel ble det å farte rundt på ulike motorsykkelforetninger for å shoppe utstyr. Roger handlet ”en ransel og ett pennal” i god motorsykkelkvalitet og pris. (Båt er mere min greie.) Etter shoppingturen endte vi på en pub som viste seg ikke å være den lokale fotballpuben (se bilde). Tord ankom London noe senere på kvelden. Et nytt og mer velsmakende måltid ble inntatt på et absolutt godkjent steakhouse like ved Themsen før vi tok kveld.

Tirsdag 5. april kl 1000 ble AEI Regional meeting avholdt. Møtet foregikk i et trangt kjellerlokale, uten luftemuligheter, i en bygning like ved Waterloo station i London. Det var 19 frammøtte deltakere fra Norge, Sverige, Spania, Nederland, Frankrike, Malta, Tyskland, England, India og Pakistan. Viktige saker som var på agendaen var trusselen om å fjerne/utvanne betydningen personlige flyteknikersertifikater, samt problemer med å rekruttere personer som kan representere AEI i WG (Working Groups) hos EASA. En av de svenske
deltakerne tok utfordringen på strak arm og meldte sin interesse. Hvis det er noen fra NFO som har interesse for utviklingen av vår fremtid og føler seg noenlunde kompetent til å representere flyteknikeren i slike WGer, bør de melde sin interesse enten til NFO/TU eller til AEI. De vi søker, trenger ikke å være noen superpersoner. De bør selvsagt ha mot til å ta ordet i forsamlinger og å tørre å tale i mot personer fra industrien som har sine talegaver i orden og som gjerne ønsker og oversytyre hele WGen.

Frykten som AEI har kom godt til syne under innledningsforedraget. Robert Alway fra AEI presenterte på sin engasjerende måte de truslene som står forran oss de nærmeste årene. Innholdet var mye det samme som Robert presenterte på årets NFO Representantskapsmøte i Sandvika utenfor Oslo. Robert viste oss flere eksempler på krav fra industrien og deres organisasjoners ønske om å fjerne eller å svekke dagens regime med personlige flyteknikersertifikater.

Blant annet dro han frem draftet til WGen som har laget NPA om Single og Multiple Releace (WG 145.012). Hvis ikke vi har oppegående representanter i slike viktige WGer som kan følge med hele tiden, er det fort gjort at det i fremtiden åpnes for at ikke sertifisert personell gir CRS (sertifiserer) på fly etter vedlikehold. Dette må vi for all del forsøke å unngå.

Frem til år 2012 er det flere slike viktige WGer som vi er nødt til å ha våre representanter i. Heldigvis har vi allerede skaffet dyktige deltakere til de viktigste av disse WGene. Blant annet representerer Robert AEI i en WG hvor sterke krefter i industrien ønsker å fjerne dagens krav til at support staff(Flytekniker på base maintenance) skal ha Part 66 AML og at disse blir byttet ut med personell mye lavere kompetansekrav. I draftet til denne WGen undergraves behovet for ”licensed” staff slik at de kan erstattes med personell med ”competency” based training.
Vi ble også presentert en liste med over 200 rulemaking tasks som skal foregå mellom 2012 og 2015. Her vil det være minst 5 WGer hvor vi må ha med våre representanter som deltakere. Så for de som tar utfordringen, så er det bare og melde sin interesse. Tidligere har AEI/NFO måtte dekke alle kostnader til personellet som representerte oss. Snakk om uretferdighet! Industrien har penger nok til å ha sine beste deltakere der hvor de ønsker det. Monney rools! Dette skal heldigvis nå være ordnet, slik at kostnadene for våre deltakere kan dekkes av EASA.

En annen sak som var oppe var såkalt CAMO release. Det kan virke som om at det har dukket opp en praksis der noen selskap i flyindustrien tillater at fly blir gjort luftdyktige uten ”certifying staff” tilstede. Det vises til eksempler hvor CAMO(Continuing Airworthiness Management Organisation) har gjort fly luftdyktige uten at verken de eller noen Part 145 organisasjon har vært til stede. I henhold til EASA regelverk, skal flyet være luftdyktig i henhold til MEL eller fått utstedt luftdyktighetsatest av ”certifying staff” fra en Part 145 organisasjon. CAMO release er høyst sannsynlig ikke i henhold til EASAs regelverk! En fax fra CAMO kan aldri bli en CRS(Certifikate of release to service). Eneste plassen det kan utstedes CRS er i aircraft logbok som ligger i flyet. Dette skal gjøres av en Part 66 A,B1,B2 eller C sertifying staff innenfor EASA området.

Dette er saker som er svært vanskelig å bevise, da de som sitter på dokumentasjon frykter for sine arbeidsplasser hvis de rapporterer dette. Flyindustrien er ikke større enn at det er lett å identifisere personer som måtte rapportere slike enkelthendelser. Det er ikke alle flyselskaper i verden som setter pris på såkalte ”wisle blowers”.

Fyldigere referat kan skaffes ved å kontakte TU, AEI eller INFO.


Sverre Fjørtoft

Leder NFO Teknisk Utvalg