Det var i alt 17 deltagere som til sammen representerte flere av
lokalforeningene i NHF. Den største delegasjonen kom fra MF Heli-One
med hele 9 deltager i tillegg til både Bristow og CHC. NFO hadde med
deltagere fra både SAS, Widerøe og Norwegian. Kurset er et ledd i
samarbeidet NHF har med NFO, noe som bidrar til både reduserte
kostnader og et nært samarbeid mellom de lokale foreningene og
forbundene.                                                                                                                         Tellef Hansen fra De Facto

Kurset begynte med presentasjonsrunde av foreleser og deltagere. Det viste seg raskt at det var en sammensatt gruppe med varierende bakgrunn og erfaringsnivå innen foreningsvirksomhet. Det var derfor et ønske blant deltagerne at kurset tok for seg det helt grunnleggende i foreningsarbeid. Det ble gjennomgang av historikken bak fagbevegelsen og dens utvikling. Det ble også lagt mye vekt på dagens organisasjonsstrukturer og hvordan de ulike hovedorganisasjonene er organisert og hvem de representerer.

Norsk fagbevegelse er bygget opp på en ganske enkel og oversiktlig måte der klubbene på bedriftene står nederst i pyramiden og har god kontakt direkte ut til medlemmene. Klubbene har gjennom hovedavtalen direkte forhandlingsrett med bedriftene slik at problemer kan løses på lavest mulig nivå. Over klubbene ligger forbundene. Bedriftene er også organisert i forbund, også kalt arbeidsgiverorganisasjoner. Forbundene har ikke forhandlingsrett mot bedriftene, men forhandler seg imellom i saker der klubb og bedrift ikke kunne finne en løsning lokalt. Skulle ikke forbund og arbeidsgiverorganisasjonen bli enige, har en mulighet til å heve saker inn for behandling hos arbeidsretten eller tingsretten.

At en uenighet vil havne inn til domstolene er ikke en selvfølge. Dette vil være en vurdering som gjøres av den part som driver saken. En må være godt rustet om en går til sak. Om en skulle tape, kan forbundet stå igjen egne saksomkostninger i tilegg til å bli idømt motpartens. I tilegg til utgiftene kan en tapt sak danne presidens som kan få konsekvenser i fremtidige saker.

Pyramiden viser grunnoppbyggingen, og da er det vert å nevne at det er noen unntak fra regelen. Ikke alle forbund er underlagt hovedorganisasjoner. Disse kalles frittstående hovedorganisasjoner og vårt forbund er et eksempel på dette. Både NHF og NFO har direkte forhandlingsrett med NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) og vi har våre egne avtaleverk. Hovedavtalen som NHF har med NHO er den samme som mellom YS og NHO. NFO har sin egen, men dette er en ren kopi av LO og NHO sine avtaler. Da er det også på sin plass og nevne at LO og YS sine avtaler med NHO er like.

Det ble også gjort rede for hvilke hovedorganisasjoner vi har og hvordan de har delt arbeidstagergruppene mellom seg. De ulike hovedorganisasjonene representerer ulike grupper av arbeidstagere basert på utdanningsnivå, bransjer og sektor (offentlig/privat).

Å begynne på et så basic nivå som dette var meget interessant for deltagerne. Det er viktig at alle kommer opp på samme nivå, og for de litt mer erfarne var det greit med en repetisjon av gammel visdom. Videre gikk kurset over på avtaleverket og oppbyggingen av dette. Avtaleverket kan også deles inn i en pyramide som viser hvordan oppbyggingen er.

Tellef gikk nøye inn på hovedavtalen og særavtaler. Hovedavtalen regulerer forholdet mellom partene med rettigheter og plikter. Denne kan følges opp av en særavtale med vilkår for tillitsvalgte. Den lokale tariffen ligger i særavtalene med begrunnelse i overenskomst og hovedavtalen. Deltagerne fikk i oppgave å gå gjennom hovedavtalen for å finne de punkter som forteller om tillitsvalgtes plikter og rettigheter. Dette er meget sentralt i hvordan en skal opptre over for sin motpart. Det er viktig å vite at begge parter skal søke å dane et best mulig samarbeid, og at en må respektere de plikter en har overfor hverandre.

Det kom frem mange punkt i hovedavtalen som er viktige å sette seg inn i:
• Hovedavtalens kapittel 2 – Organisasjonsretten. Begge parter plikter seg til å opprettholde frihet til å organisere seg i foreninger og organisasjoner.

• Hovedavtalens kapittel 2.3 – Forhandlingsretten. Begge parter skal søke å finne løsningene gjennom forhandlinger. Uenigheter løftes inn til høyere nivå.

• Hovedavtalens kapittel 5 – Rett og plikt til å velge tillitsvalgt. Det skilles mellom ulike typer tillitsvalgte. Enkelte er valgt som tarifftillitsvalgte etter hovedavtalen, mens andre er valgt inn i verv som tillitsvalgte (organisasjonstillitsvalgt). Hovedavtalen forteller litt om hvor mange tillitsvalgte og hvordan de skal organisere seg. Det normale er at det velges et arbeidsutvalg bestående av leder, nestleder og sekretær. Disse vil ha forhandlingsretten overfor motparten.

• Hovedavtalens kapittel 6 – plikt til skolering av tillitsvalgte ved å gi fri og ikke være til hinder for gjennomføringen. Samtidig skal tillitsvalgte skoleres for å kunne gjøre sine oppgaver. I en del tilfeller skal det stilles midler til rådighet til å dekke kursing i spesielle saker.

• Hovedavtalens kapittel 6.2 – her ligger forhandlingsretten. Her ligger også mandatet til foreningslederen. Lederen har i henhold til hovedavtalen mulighet til å inngå avtaler med motparten som binder hele medlemsmassen. Her ligger også mandatet til å ta saker ned til medlemsmassen om det føles nødvendig.

• Hovedavtalens kapittel 6.6 – Tid til å utføre arbeid som tillitsvalgt. Det heter seg at en skal få stilt til rådighet den nødvendige tiden som trengs for å gjøre sitt arbeid som tillitsvalgt. Men en kan komme i tilfeller der det blir nødvendig å forsvare tidsbruken. En herlig uttalelse i denne sammenheng ”Tillitsmannsapparatet er en del av bedriftens kultur, dog ikke ledelsesstruktur. Ledelse er en servicefunksjon for det produserende ledd”.

• Hovedavtalens kapittel 9 – Informasjonsplikt mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. I arbeidsmiljøloven er det krav om informasjonsplikt. Men dette kapittelet i hovedavtalen er mer konkret og står sterkere en AML. Arbeidsmiljøloven er som kjent bare en minimumslov. Avtaler med strengere bestemmelser vil gjelde.

Den første dagen gikk for det meste med til denne grunnleggende gjennomgangen. Dette ble meget godt mottatt bland deltagerne. Det var mye informasjon å ta inn over seg, men Tellef er en engasjerende foreleser som holder konsentrasjonen i gruppen oppe med å la de bli aktive deltagere i foredraget.

NHF hadde for anledningen organisert innkvartering for deltagerne på samme hotell som kurset ble holdt og arrangerte felles middag for alle deltagerne. Det var derfor lett å komme i god kontakt og bli kjent med de andre deltagerne, for noen nye fjes var det. Det er utrolig viktig med denne sosiale biten av kurset, fungerer som en team-             Noen av kursdeltakerne
building i gruppen. Nettverksbygging og
utveksling av informasjon er en av byggesteinene i fagbevegelsen, noe som det ble lagt stor vekt på gjennom dette kurset.

Dag to av kurset dreiet seg mer om de praktiske oppgavene forhandlingsutvalgene står overfor til daglig. Det er viktig å ha klart for seg ulike måter å analysere situasjoner på. Det er også viktig å kunne skrive gode protokoller, og det krever litt trening.

Det oppstår ofte en del situasjoner der en må legge strategi overfor hvordan en vil løse en sak. Som organisert har vi mange muligheter til å legge press på motparten. Vi har i hovedavtalen en forhandlingsrett. Denne kan vi bruke til å kreve forhandlinger eller drøftinger for å løse saker. Av andre pressmidler kan en gå ut i media for å få belyst en sak som kan være av svært viktig eller prinsippell karakter.

Før beslutningene om hvilken strategi man skal gå for er det viktig at en har analysert situasjonen for å danne seg et bilde av hvordan en kommer ut når saken er løst eller uenighet oppstår. En teknikk som kan benyttes er SWOT. Dette står for Strength, Weakness, Opportunities & Threats. Her vil man skjematisk få et bilde over hva som er sterke, svake og truende sider ved en taktikk. Man vil og få frem mulighetene. Deltagerne ble så delt in i grupper der de fikk prøve å analysere ukike situasjoner for så å komme opp med et resultat.

Situasjonene som var valgt ut og som skulle analyseres var med utgangspunkt i problematikk basert på gruppens egne erfaringer. Dette gjorde hele øvelsen mer virkelighetsnær og lettere å forstå nødvendigheten av.

Siste del av kurset gikk med til å gå nærmere inn på protokoller. En protokoll er i seg selv en tariffavtale som binder partene. Protokoller kan også være av mer informerende karakter dersom partene føler det nødvendig med protokoller etter at bedriften har informert de tillitsvalgte om situasjoner som vil ha større betydning for de ansatte. Det er også uenighetsprotokoller. Disse skrives når bedriften og foreningene ikke er enige og ikke kommer til løsning i saker.

Å skrive gode protokoller kan være vanskelig. Det er enkelte ting som alltid skal være med som for eksempel: hvem deltok, nårtid var det møter og slike formelle punkt. I selve teksten er det viktig å være nøye med ordlyden. En må ha med seg at noen gjerne går til sak på innholdet i protokollen ved en senere anledning. Derfor er det viktig at teksten er skrevet slik at den står sterkt juridisk. Det er også viktig at teksten fremstår på en slik måte at det ved senere anledninger ikke såes tvil om meningen med det som det var enighet om i forhandlingene.

Juridisk bistand i forbindelse med protokollskriving kan være en fordel. Det løser en del hindringer som kan komme, da spesielt med tanke på uenigheter.

Kurset tok for seg det mest grunnleggende. Det var meget interessant og opplysende. Tilbakemeldingene fra deltagerne var at alle var svært fornøyd med kurset og foredragsholderen. Det var flere som hadde forventet et kurs som skulle være langdrøyt og med masse lovparagrafer og slikt. Men dette ble det lite av. Kurset var lagt opp til at deltagerne brukte lover og avtaleverk på en praktisk måte til å løse oppgaver, og ble på den måten tvunget til å sette seg inn i avtaleverket. Det ble også nevnt at dette var en grei måte for representanter fra flere av lokalforeningene både i NHF og NHO å treffes. Det ble utvekslet mange tips, råd og erfaringer som alle kan ha felles nytte av. Nå gleder vi oss til høsten, 15. og 16. september kjører NHF kurs i forhandlingsteknikk.

Thorbjørn Erland
Formann, Mekaniker Foreningen, Heli-One