Konferansen startet med den
høytidelige overleveringen av del 2 av
pakken, som omhandler helikopter.
Første del som går på fixed wing ble
overlevert i 2009. Europadirektør i
Lockheed Martin, Philip Gregariou og
Klaus Schmidt-Klyk fra Lufthansa               Demonstrasjon av e-læringen i opplæringspakken.
overleverte pakken, i form av en harddisk
innpakket som gave, til representantene for Luftforsvarets Skolesenter Kjevik og de videregående skolene som har flyfag.

Pakken er utviklet av Lufthansa Technical Training, og Lockheed Martin har levert den til Norge som en del av avtalen om kjøp av transportflyene. Pakken er bygget opp i de samme modulene som EASA Part-66, og skal være tilstrekkelig til å gi elever uten noen forkunskaper om flyteknikk flyteknisk Part-66 basic. Pakken har en elektronisk del med instruksjons videoer og illustrasjoner med lydkommentarer og en skriftlig del.

Ole Bigum og Paul Holmen, hennholdsvis avdelingsleder for flyfagene ved Skedsmo og Bardufoss videregående skoler, holdt hvert sitt foredrag om bruken av e-lærings pakken. Skedsmo VGS tok pakken i bruk i undervisningen fom. skoleåret 2009/2010. Ikke alle modulene i pakken benyttes, noen moduler brukes delvis, og tradisjonelle læremidler brukes også fortsatt. På den tiden de har brukt pakken har de blitt kjent med pakkens sterke og svake sider.

En stor fordel er at elevene har tilgang til e-læringen på sine egne pc`er og kan bruke den til hjelp med lekser og repitisjon. E- læringen gir mye flere illustrasjoner og tegninger enn en lærer ellers ville kunne pressentere, noe som gjør det lettere for elevene å forstå stoffet, enn uten alle ilustrasjonene og videoene. Pakken inkluderer jevnlige oppdateringer slik at den til en hver tid er oppdatert i forhold til teknologiutviklingen, de tidligere læremidler klarte man ikke å holde helt oppdatert. Pakken er i sin helhet på engelsk, noe som kan være et problem for VG2 elevene, de kommer normalt sett rett fra grunnkurs elektro og er rundt 17 år gamle. De har ofte ikke gode nok engelsk kunnskaper til å forstå stoffet når det pressenteres på engelsk. Originalt er pakken laget på tysk, og i oversettelsen til engelsk har det skjedde noen feil. Materiallære modulen har litt mye fokus på gamle materialer som tre, dop og duk. De fire flyfagskolene og Kjevik har jevnlige møter der de deler erfaringer, og samordner sine ønsker om revisjoner som blir oversendt Lufthansa Technical Training slik at de kan oppdatere pakken.

Totalt sett er skolene fornøyd med pakken.

Synnøve Aga fra NHO luftfart holdt et foredrag om hva de gjør i forhold til flyfagene i den videregående skolen. Utdanningsministeren har foreslått å fjerne engelsk fra yrkesfagene, inkludert flyfagene. Dette er noe NHO Luftfart jobber sterkt i mot, da gode engelskkunnskaper er essensiellt i flyibransjen. Det jobbes for at man skal ta inn elever fra grunnkurs Teknikk og industriell produksjon på flyfag, ikke bare fra elektro slik som i dag. Før reform-94 tok flyfag fra både mekanisk og elektro.

Inge Solvik, sjef for Luftforsvarets skolesenter på Kjevik, holdt foredrag om flyteknisk utdanning i Luftforsvaret. I de siste årene har Luftforsvaret begynt å
tilpasse seg EASA regelverket, selv om
de ikke er underlagt det. Luftforsvarets skolesenter på Kjevik er godkjent etter         Overleveringen av opplæringspakken.
Part-147 for å utdanne folk til Part-66
basic. Dette for å gjøre seg mer atraktiv i rekrutering av folk, slik at folk får en kompetanse som kan brukes sivilt. Kjevik startet for noen år siden å ta inn folk uten noen flyfagelig kompetanse og utdanne dem til Part-66 basic. Dette fordi de ikke får inn nok folk fra de sivile skolene. Forsvaret foretrekker at deres flytekniske personell er befal, dermed må alle som søker seg til Luftforsvaret gjennom befalskolen på Kjevik, mange av dem som søker fra de sivile flyfagskolene faller ut på de fysiske kravene. Dette er en av hovedårsakene til at Luftforsvaret får for få fra de sivile skolene, og derfor startet sin egen Part-66 basic utdannelse. De som kommer inn fra de videregående skolene med flyfag gjennomgår befalskole på Kjevik, samtidig som de får generell studiekompetanse. Etter fullført befalskole og generell studiekompetanse blir de lærlinger ute på flystasjonene, totalt 3 år som avsluttes med fagprøve. De som ikke kommer fra flyfag må ha generell studiekompetanse for å komme inn, på Kjevik får de befalskole og Part-66 basic teori. Deretter gjennomgår de et praksisprogram som sammen med teorien gir Part-66 basic lisence, totalt 3 år for dem også. De som kommer inn med generell studiekompetanse følger bare praksiskravene for Part-66 Basic Lisence. For dem som går som lærling befal gjelder opplæringsplan for fagbrev i den videregående opplæring, her er det flere krav til praksis enn i Part-66. Dette gjør det vanskeligere for avdelingene å ha lærlinger, enn dem som følger det rene Part-66 løpet, og avdelingssjefene på flystasjonene vil heller ha dem enn lærlinger.

Aina Knutsen fra Luftforsvaret fortalte litt om hvordan de ser for seg fremtiden for flyteknisk vedlikehold i Luftforsvaret. I dag har Luftforsvaret mange forskjellige fagrupper med hvert sitt spesialfelt på flyene, i fremtiden ser de for seg færre faggrupper og at hver har et bredere kompetansefelt, og kansje ikke så mye spisskompetanse. Luftforsvaret ser ikke for seg å ta tungt vedlikehold på sine nye fly og helikoter, men at dette outsources til andre aktører.

Luftforsvaret har analysert sitt personellbehov i fremtiden og sett på alderssamentsetningen blandt sitt flytekniske personell. Dette er noe sivil sektor har gjort i liten grad, men er i ferd med å begynne med. Pr i dag er det en veldig stor gruppe mellom 40-50 år i Luftforsvaret, i forhold til de andre aldersgruppene. Kombinert med at de fleste av disse er yrkesbefal som kan ta ut pensjon i slutten av femtiårene, vil Luftforsvaret i løpet av 10-15 år ha et stort behov for flyteknisk personell.

For å gjøre Luftforsvaret til en mer atraktiv arbeidsgiver for flyteknisk personell får flyteknisk befal bedre vilkår enn annet befal. I motsentning til annet befal, uten krigsskole, blir flyteknisk befal yrkestillsatt med en gang, hvis de ansttes etter endt plikttjeneste, og det blir de som vil det da Luftforsvaret mangler flyteknisk personell. Yrkestilsatte befal kan ikke sies opp uten dom, og er dermed garantert jobb i Luftforsvaret, men ikke et bestemt sted, frem til pensjonsalderen. De fleste andre befal som ansettes enten på tidsbegrensede kontrakter, eller fast som avdelingsbefal, de er ansatt som andre stalige ansatte, men bare til de blr 35 år. Da er de normalt sett fri for jobb, hvis de ikke i mellomtiden har blitt yrkestilsatt. I tillegg får flyteknisk befal et kompetansetillegg, i Forsvaret lønnes befal vanligvis etter grad, altså får flyteknisk befal høyere lønn enn hva graden tilsier.

Jan-Kristian Hansen
Leder NFO INFO komitè