Hvorfor har politikerne bestemt disse endringene?
De mener vi trenger en pensjonsreform da det er færre å fordele kostnadene
på, det er færre som er yrkesaktive og det fødes for få barn.

Det gjennomføres store endringer i det norske pensjonssystemet som
påvirker individuelt.
Dette skjedde med pensjonsreformen pr 1.januar 2011, tjenestepensjonsendringen nå pr 1.januar 2014, og vedtaket i finansdepartemenet i desember 2013 om avkasningsvilkår for fripoliser de neste 5 år.

1.januar 2011 bestemte stortinget blant annet at det ikke lenger var tillatt å innbetale premien for tjenestepensjon frem til fylte 67 år, når man sluttet i AFP i perioden 62 til 67 år.

Finansdepartementet har vedtatt at all avkastning på innestående kapital i fripoliser, ikke vil øke for individet de neste 5 årene, frem til 2018. Denne avkastningen vil nå gå inn for å styrke totalkapitalen til bank/forsikring.

Innskuddspensjonsordningen er fra 1.januar 2014 økt fra de gamle satsene som var innskuddnivå 5% fra 1G til 6G og 8% fra 6G til 12G. Dette var maksimumssatser. Minimum var tidligere 2% i premie og disse er ikke endret. Det er også vedtatt overgangsordninger fra gamle til nye satser.

De nye maksimumssatsene er nå:
-7% fra 0G til 12G
-18,1% fra 7,1G til 12G
Innestående kapital tilfaller etterlatte ved død.
Minimum utbetalingstid er 10 år. Det vil være muligheter for investeringsvalg av kapitalen.

Som vi ser er innskuddene økt i prosent, men også "knekkpunktene" er endret. 1G er endret til 0G, og 6G er endret til 7,1G.

Det er verdt å merke seg følgende, alle snakker om at det er to forskjellige tjenestepensjonsordninger i Norge, det er en ordning for privat sektor og en annen ordning for offentlig sekstor. Men det finnes vel tre forskjellige tjenestepensjonsordninger i dag?
Politikerne har en tredje pensjonsordning, og denne er den aller beste av alle ordningene. Og politikerne er 100% enige, om sin ordning!

Rune Thuv