Ny folketrygd forsterker arbeidslinja.  

 Publisert: 20.03.08




For organisasjoner og foreninger som har synspunkter på høringsnotatet om Ny alderspensjon i folketrygden fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet er svarfristen 28. april 2008.  
Det kan se ut som om at enkelte forslag er utformet for å gi høy pensjon til menn, ettersom kvinner normalt har lavere lønn og kortere yrkeskarriere. Forslaget favoriserer også dem som arbeider i et sunt og utfordrende miljø uten å komme for mye i utakt med den biologiske klokka.       




Det er ikke mulig å ta for seg hele høringsnotatet i denne omgang. Jeg har derfor valgt å ta for meg et par vitale punkter som etter min mening svekker forslaget.

Departementet foreslår å innføre en pensjonsopptjeningsmodell som består av egen inntektsbasert pensjonsberegning tillagt ”arvegevinst”. Sammenlagt skal dette tilsvare det Stortinget la til grunn i sitt vedtak 23. april 2007. På godt norsk betyr det at et antall mennesker på ditt eget alderstrinn må falle fra for at en skal få en forventet pensjon. Dersom en klarer å arbeide utover 62 år vil ”arvegevinsten” øke da som kjent flere faller fra ved høyere alder.   Er en så heldig at man kan arbeide mange år etter fylte 62 år, vil nivået på pensjonsutbetaling bli betydelig høyere da den økte pensjonskapitalen skal fordeles på færre år som pensjonist.

Nedenfor viser et eksempel på en enslig person født i 1963 og som har hatt en inntekt tilsvarende 5G gjennom sin yrkesaktive periode. I eksemplet startet vedkommende sin opptjening som 22 åring.  (1G i 2007 er kr. 66812 )

 

Referanse: Fig. 10.1 i høringsnotatet.

Som en ser av regnestykket øker pensjonen i løpet av 8 år med kr. 94433 pr år. Denne utbetales så lenge en lever. Det er selvsagt bra å prioritere arbeidslinja, men størrelsen på endringen i pensjonsutbetalingene virker noe, forsiktig tatt i, overdimensjonert.

Gulrota i denne modellen er at en slipper å få redusert pensjon dersom en ønsker å arbeide etter at en pensjoneres.

Til sammenligning ville vedkommende med dagens folketrygd hatt krav på kr. 179064 per år fra fylte 67 år. Derimot har en ikke krav på pensjon i perioden 62 til 67 år.  For alle med AFP-ordning vil denne perioden bli kompensert gjennom en utbetaling uten tap av pensjonsopptjening.

Med den nye folketrygden lagt til grunn har en rett på utbetalt pensjon, men på et betydelig lavere nivå, men en kan da som nevnt arbeide i tillegg. I ovennevnte eksempel vil vedkommende kunne tape kr. 54821 hver år frem til sin dødsdato. Da er det ikke tatt hensyn til levealdersjustering og korrigering for regulering av pensjonsutbetaling som følge av pris- og lønnsutvikling. Et tvilsomt tema i seg selv. Hvordan dette skal kompenseres for gjennom en ny AFP ordning er ikke avklart. Dette får jeg heller komme tilbake til på et senere tidspunkt.  

 

Kjell Paulsen