Den 18 og 19 juni arrangerte NHO Luftfart et to dagers kurs om Læreplan for flyfag ved Clarion Hotell på Gardermoen. Ansvarlig for kurset var Synnøva Aga i NHO Luftfart. Med seg  hadde hun Gunnar Pedersen fra Nordland Fylkeskommune.      

Den 18 og 19 juni arrangerte NHO Luftfart et to dagers kurs om Læreplan for flyfag ved Clarion Hotell på Gardermoen. Ansvarlig for kurset var Synnøva Aga i NHO Luftfart. Med seg  hadde hun Gunnar Pedersen fra Nordland Fylkeskommune.

Synnøva åpnet kurset med et lite historisk tilbakeblikk på fagopplæringen. Fagopplæringen startet allerede ca. ved Kristi fødsel. Hun kunne fortelle at i tidligere tider var noen av pliktene til lærlingene for eksempel å hente ved og vaske. Men viktigst av alt var å hente øl til svennen. Dette ble nok utelatt lenge før dagens lærlinglov som kom i 1980. 

Tilbake til selve kurset, som dekket læreplan til alle grupper som kan ta et fagbrev innen reiselivsbransjen. Historisk sett  var det stort sett teknisk bransje som benyttet seg av fagutdanning, noe som førte til at kurset til tider dreide seg mye om flyfag. Vi må ikke glemme at det nå finnes mange andre fagutdanninger innen reiselivsbransjen. Heldigvis var det mange møtedeltagere fra de nye bransjene, som om ikke alltid like vellykket klarte å styre kurset inn på rett spor igjen. Det gis som sagt nå fagopplæring til stuere, kabinansatte og mange andre grupper innen reiselivsbransjen.  

Bakgrunnen for kurset er at den mye omtalte Reform 94 fases ut og inn kommer Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet blir innført gradvis, slik at de som gikk startet på VG1 (tidligere Grunnkurs) høsten 2006 tar hele sin utdanning etter de nye bestemmelsene.

Da læreplanen i Reform 94 var meget detaljert, er læreplan i Kunnskapsløftet svært generell (kun 4 sider for hvert trinn). Det er lagt opp til muligheten for et solid samarbeide mellom skoler og industri, slik at industrien kan komme inn å påvirke innholdet i de nye læreplanene. Det er satt av mange timer til ”Prosjekt til fordypning”, som elevene kan benytte til utplassering på bedrifter eller bedriftene kan forsøke å få skolene til å gi utdypning i fag som de mener lærlingene trenger. 

Når det gjelder Flyfag, har skolene på en meget kreativ måte klart å lage en utdanning som parallelt med vanlig fagutdanning gir elevene mulighet til ta alle modulene/fag som kreves av EASA Part 66, som trengs for siden å kunne bli flytekniker. Dette er meget krevende for både lærere og elever, men muligheten er der. Kanskje er en av grunnene til den sviktende interesse for faget at det kan se for tøft ut for enkelte dagens ungdommer?

Jan Christensen, seniorinspektør i Luftfartstilsynet, utdanning, Part 66 og Part 147, redegjorde for likheter og ulikheter mellom den Norske flyfagutdanningen og hva som kreves for å få EASA part 66 flyteknikersertifikat.

Det er virkelig et imponerende stykke arbeide som er gjort av skolene for å klare å få til et slik parallelløp. La oss bare håpe at interessen for faget tar seg opp, så vi kan nærme oss tidligere tiders søknadsmasser i Flyfag. 

Tilbake til den sviktende rekrutteringen innen flyfag. Grunnene til dette kan være så mangt.

De siste årene har vært svært turbulente, mange bedrifter er lagt ned og arbeidsplasser i flybransjen er blitt borte. Heldigvis ser det ut som flybransjen nå har innsett at de må tilby gode lærlingplasser til de som kommer ut av videregående skole.

Det jeg ikke kan forstå er at Norge som eneste land, kun rekrutterer elever fra VG1 Elektrofag til de flytekniske fagene? Hvor er logikken i at man skal ha VG 1 Elektrofag for å bli strukturarbeider? Hvis man hadde åpnet dørene for TIPP ville nedslagsfeltet for rekruttering til flyfagene bli mangedoblet og vi vil få de beste mekanikerne til mekanikere og de beste fra elektrofag til elektrikere og avionikere. Forstå det den som kan? Det er uansett ingen av fagene på VG1 som er godkjente for a kunne få et EASA Part 66 Aircraft Maintenance Licence. 

En annen viktig ting i Kunnskapsløftet er at det er satt av 300 timer i 8-10 trinn til yrkesorientering (Programfag til valg).

Dette er timer som elever kan benytte til utplassering i bedrifter, eller at arbeidsgivere kan gå inn i skolene for å orientere lærere og elever om hva bedriftene trenger i framtiden.

Håper industrien tar utfordringene i kunnskapsløftet på alvor, slik at vi får de beste kandidatene til bransjen også i framtiden.

Sverre Fjørtoft
NFO TU/WF