Da var det årets store høydepunkt for flybransjen, alle skal vise seg frem og ta seg av sine inviterte gjester. Paris Airshow  hadde 100 års jubileum i år og det ga vel ikke noe reduksjon i forhold til tidligere.
Norwegian og Bjørn Kjos sponset billettene til NFO`s utsendte i år også, takk skal dere ha.     


Bildene forstørres ved å klikke på dem.

Mens vi vandra rundt blant jagerfly og helikoptere, ble vi plutselig klar over noe kjent; Midt på plassen på Le Bourget static display tarmac, sto en blank og fin Widerøe Q400 Next Generation hale med den velkjente logoen. Det var et flott syn.
Flyet hadde nettopp kommet fra Bombardier fabrikken i Toronto, Canada via Goose Bay og Island og direkte til Torp. Flytiden var 9:20.









Vi ble vist rundt av Widerøe tekniker Geir Sommerseth.
Flyet hadde blitt leid av Bombardier for å vise frem både fly og cabin layout. Det som er den største forskjellen er cabin design og layout.Den er helt ny, med nye overhead bins og LED lys over alt. Gasper systemet er også forbedret. Det er også en del modifikasjoner. Flight deck er det samme. Motor og propell det samme. Ettersyns intervall(A og C check) er litt forandret.  

Flyet kom til Torp,fredag 12 juni og dro ned til Paris den 13 juni.

Flytiden fra Torp til Paris var 2:10.  

Teknisk data: Motor 2 stk PW150 (2 x 5070SHP)

              Max cruise speed: 360 kts/667 km/h

              Range: 2404 km

              78 pax

              Fuel cap: 6575 L 

Gratulerer Widerøe, med en ny tids-epoke

Karbonbremser til 737NG gir en vektreduksjon på 320kg i forhold til tradisjonelle bremser. I følge produsenten vil det gi en betydelig reduksjon i fuel kostnadene og Co2 utslippene. Bremsene holder 2200 – 2500 landinger mot ca halvparten på tradisjonelle bremser.  Dette er gjerne et produkt vi får jobbe med i tiden fremover. Hvis de kommer på Norske fly skal det bli en fornøyelse å slippe å slite på de tunge bremsene vi har i dag.

Scimitar propeller til Airbus A400M transportfly, åtte blader og den diameteren er heftige saker. Det må vel være noe av det kraftigste som noen gang er laget på propellersiden, F50 og Dash 4oo blir ikke mye å sammenligne med.











 

The GEnx motoren som skal stå på 787 er et beist av en motor. Den leverer 50,000 til 75,000 pound thrust. Den har 2 generatorer som begge ligger på core engine. Fan frame er så ryddig og fin, ingen gearbox som henger utpå, mens på core engine skal man ha tungen rett i munnen for å vite hva som er hva.

Volvo Aero har utviklet en fan frame i karbon og titan. Dette vil gi en vektbesparelse på 20 – 30%  i forhold til en tradisjonell fan frame. Den er prøvd på motor i testcelle, bla med ”fan blow out test” hvor de sprenger ett blad av inne ved roten for å se om framen tåler de høye belastningene den blir utsatt for i et slikt tilfelle. Testen som var vellykket ble utført i samarbeid med Rolls-Royce ved deres testlab i Derby.

Flyoppvisningene i år var ikke det helt store i forhold til tidligere år. Tigre helikoptret viste seg frem i år også, se film her. Ellers var der Airbus, noen mindre transport og passasjerfly samt div jagerfly som stort sett lagde mye støy, etter å ha sett Mikoyan MiG-29OVT tidligere var det ikke noe spesielt. Ingen ting å vise på film i alle fall.

UAV fløy for første gang på Paris Air Show, camcoptret har en diameter på 3m og overførte bilder til en storskjerm inne på området. Dët skjer mye på den fronten så det blir spennende å følge med fremover.

Det er virkelig hyggelig at noen vil ta vare på gamle fly. Breitlings Super Connie fikk vise seg fram på Paris Airshow, se film her. Det er en Lockeed Super Constellation, med produksjonsnr. 4175. Flyet ble bygget i 1956og ble levert til Military Air transport Services.  Hun har flydd for flere grener av USA`s styrker inntil hun ble pensjonert i 1972. Etter dette har det vært flere sivile eiere inntil hun ble satt på bakken i 1984. I 1991 begynte noen å interessere seg for ”connie” og i 1994 var hun på vingene igjen. Hun er det eneste flygedyktige eksemplaret i Europa.

Super Constellation var det første passasjerflyet med trykkabin. På sine storhetsdager tok disse flyene 36 passasjerer på flyvning mellom Europa og Amerika. Jeg tør ikke tenke på billettprisen, men det var i hvert fall ikke for folk flest.

Snap On har laget en datastyrt verktøykasse, kanskje det beste systemet for verktøykontroll som er laget til nå. Du bruker adgangskort med en magnetchip for å aktivere låsen, så registrerer du hvilke fly/linje du skal jobbe på så er kassen åpen. Vertøyet man trenger tas ut og når kassen lukkes registreres hva som er tatt ut av kassen med et digitalkamera. Dette registreres og på skjermen kan man se hvem som  har hva. Når verktøyet legges på plass registreres det inn igjen. Dette kan også overføres tråløst til andre pc’er slik at skiftleder eller andre som har tilgang kan se om alt verktøy er på plass før alle går hjem.

Abu Dhabi kan bli arbeidsledige europeere sin neste arbeidsplass; vi fikk informasjon om at de bygger opp til å bli en virkelig stor heavy maintenance tilbyder på de fleste Boeing. Unntaket nå var 747. I tillegg til Airbus sine 319/320/330/340 modeller
Lønn og betingelser er i sedvanlig arabisk stil; god skattefri lønn med det meste dekket. Og de bruker både EASA og ICAO sertifiseringssystemer. Det vil si at de fleste av oss glir rett inn i systemet.
Det var laget en flott modell av flyplassen. Hvis dere føler kallet, gå inn på følgende  www.adat.ae      
Og landet ser ut til å være heldigere stilt enn sin nabo Dubai; som har blitt hardt rammet av resesjonen.
De har vel en noe høyere snitt-temperatur enn sommeren i Norge, men de har et arabisk levesett.

Le Bourget er et veldig gammelt navn innen luftfart og har da også et meget omfattende flymuseum som absolutt er verdt et besøk.
Vi valgte å ta en god runde her. Det er muligheter for en god kikk på 747 som står utstilt ute.
Og for de som er i tvil; Concord 001 og en av de siste operative står også her; begynnelsen og slutten på det mest vannvittige og fantastiske luftfartsprosjekt noensinne. Kanskje, men bare kanskje, overgått av måneferden.

Inne i museumet gis det innblikk i de første historiske luftfartsår. Og vi var vel enige om at det gikk mange liv tapt i luftfartens ånd.

Når man ser på de farkostene mange kastet seg utfor fjell og hus i, ser man grunnen for dette. Men for hvert dødsfall lærte de som så på noe mer; derfor er luftfarten der vi er i dag.

En egen avdeling for 2.verdens krig med DC-3 med autentisk lys og lyd fra et tokt, ga et bilde av den historien.
Når man ser de gamle flyene, ser man utviklingen; maskinister, navigatører, telgrafer, sekstant kuppel i skroget (ikke mange flygere kan bruke den i dag). Ikke minst kan man se komponentene, kabler og releer. Når man tenker på vekta av kun flyet fra den tida, kan man lure på hva en flybillett kosta den gangen.

Franske jagerfly fra Mirage var rikt utstilt, også her var det mye rart å se. Vi har vel alle sett på fantasien som var tilstede på 50- tallet når det gjaldt ideer og konstruksjoner.  Det var vel ikke alt som var like vellykket.

Helikoptre var det flere fasonger av; bildene taler for seg. Kanskje når man ser det utenfra, så har det kanskje ikke skjedd en revolusjonerende utvikling. Den største må vel kunne sies å være i cockpit. Uten at vi har detaljkunnskap her.

Museet virket ikke helt ferdig enkelte steder og  jeg vil vel derfor anbefale de som er interessert i fly og krigshistorie å besøke Duxford i England.

Her flys det med Mustang, Spitfire og andre godbiter, hele sommeren. NFO vil ta en tur dit. Kanskje en felles tur for eventuelt pensjonister hadde vært noe?

Ellers var museet et avbrekk i alt det ”nye”.

                                               

Stor motor, men trangt		Ryddig og fin fan frame
Glasscockpit i helikopter, forran.....		.........og bak
Ikke helt samme stil.		Ikke her heller.
Jagerfly		og transportfly.

Stor på bakken.......		......og stor i luften
NFO trenger eget fly.....		...dette kan jo være noe for oss.
På museet var det også ting fra outer space		Raketter og ting.

Roger Handeland og Øystein Gjengedal