 Part 66/Part 147 workshop 29. Oktober 2009. Publisert: 13.11.09
De nye flytekniske sertifikatene vil bli
som følger, B3, Basic L og Full L. B3
licence blir for mekaniske systemer på
flymaskiner under 2000 kg, med
begrensede rettigheter på avionikk.
(tilsvarende dagens B1.)
Da
B3 dekkes helt av B1.2, er dette
sertifikatet lite aktuelt for NFO sine
medlemmer. Det er visstnok aldri utstedt
noen rene småfly
vedlikeholdssertifikater i Norge. Når
det gjelder Full L og Basic L kan dette
trolig bli mer aktuelt for noen av våre
medlemmer. I disse klassene kommer alle
luftfartøyer som ikke dekkes av B1 og B3
slik som seilfly og luftskip. Helikoptre
dekkes som før av B1.3 og B1.4.
For de som ønsker disse nye
sertifikatene, så må de nok til utlandet
for å ta basic/type treningen. I Norge
utdannes det kun på B1 og B2 nivå, noe
som er alt for mye for en som ønsker kun
ren B3. B1 og B3 dekker heller nesten
ingen ting i L licence. For en Basic L
på et enkelt seilfly vil det være snakk
om noen få uker med trening for å få et
sertifikat. Skal du ha med motor, blir
det noen uker til. Skal du ha Full L, så
tar det nok noe lengre tid. Jeg tror nok
det kan lønne seg å ha fast jobb på et
flyverksted før man satser på en slik
utdanning i Norge?
Den store forandringen for våre
medlemmer vil nok være de utvide
rettighetene for de som har rene B2
sertifikater. Her får B2 teknikeren
fulle CRS rettigheter på elektro og
avionikk i alle mekaniske systemer på et
luftfartøy, hvis det holder med ”simple
test” for å verifisere funksjonen av
systemet. Tilsvarende det samme som en
B1 tekniker kan gjøre på avionikk
systemer i dag. B2 teknikeren vil også
kunne bli godkjent i egen Part 145
organisasjon til å gi CRS på A-tasker
etter påkrevd opplæring. B2 teknikeren
vil kunne gjøre M prosedyrer IAW MEL og
defere defekts til DDL. B2 teknikeren
vil trolig også kunne ta oil/service
check på et luftfartøy, så lenge det
ikke skal vurderes mekaniske systemer i
checken.
Dette fører til at en B2 vil bli
mye mer selvstendig og dermed være mye
mer attraktiv å benytte seg av for en
vedlikeholdsorganisasjon, selv på selv
en mindre base da de ikke er lengre er
avhengig av til en hver tid å ha en B1
til å gi CRS etter en planlagt
reparasjon eller vedlikehold av et
luftfartøy.
B2
teknikeren vil ikke få kategori A i PART
66 AMLen.
For de som savner definisjon på ”simple
test”, så vil dette bli mer nøyaktig
beskrevet av EASA samtidig med at det
nye regelverket trer i kraft.
Alle som har B2 når regelverket trer i
kraft vil få ”grandfathers rights”, slik
at ingen trenger formelt å ta noen
etterutdanning, men jeg vil gå sterkt ut
i fra at ikke noen Part 145 organisasjon
vil gi CRS rettigheter til noen som ikke
er kvalifiserte. Hvordan de vil gi
etterutdanning skal bli interessant å
se? Det kommer også klart frem av det
nye regelverket at både tekniker og
vedlikeholdsorganisasjon er ansvarlige
for at man ikke går ut over sitt
kompetansenivå. De nye reglene gjør at
grunnutdanningen for B2 personell etter
hvert vil bli utvidet til ”level” 3 i
elektro og avionic i mekaniske systemer,
noe som det ikke er i dag.
Et skjær i sjøen kan være at vi igjen
kanskje vil oppleve at noen faller i
mellom to stoler. Går det som EASA
ønsker, så blir regelverket ferdig
behandlet i EU kommisjonen i år 2010,
med en implimenteringstid på 18 måneder.
Ved hjelp av enkel hoderegning vil det
si at hvis ikke ”grandfathering”
perioden blir ca 4-5 år er jeg redd for
at de som tar B2 i dag må ta mange nye
moduler for å få en Part 66 AML etter de
nye reglene. EASA ser for seg kun 1 til
1,5 år ”granfathering”. Det skolene i
Norge kan gjøre for å unngå disse
problemene er og tidligst mulig finne ut
hva de må gjøre for å komme på riktig ”level”
i alle moduler samt å sende siste
høringsutalelse til EASA for å få
utvidet ”grandfadtering” perioden så vi
slipper å miste dyktige kandidater
underveis.
NFO og AEI vil gjøre sitt for at det
blir færrest mulig som faller av.
Sverre Fjørtoft
NFOTU/Part 66/147
|
