Her føger del 3 av Frode Hunsnes raport fra SAFE og NFF sin konferanse om
støy og vibrasjon i arbeidsmiljøet, som de kalte ”Farlig Frekvens”, den ble
avholdt 5.-6. mai i Sandnes. Raporten er delt i flere deler. Denne delen omhandler åpne kontorlandskap.
Vil også passe på å si at jeg er veldig fornøyd med Frode sin rapport som jeg håper mange leser.

Vi sender ut i denne rekkefølgen:

• Innledning med medikamenter og støy.

• Forskrifter.

• Åpne kontorlanskap.

• Hørselvern og skader(kommer)

Førsteamanuensis, Knut Inge Fostervold, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo holdt innlegg om åpne kontorlandskap. Forstyrrende lyd? Gir kontorlandskap bedre kvalitet og effektivitet?
I bedrifter er det: - Stadig økende krav om omstilling og rask endring. - Økt fokus på kostnader og inntjening.

Forholdet mellom antall sysselsatte i industri og kontorsektor:
1972: 24% industri og 11% kontor.
1982: 20% industri og 13% kontor.
1992: 15% industri og 17% kontor.
2002: 13% industri og 20% kontor.

Eberhard og Wolfgang Schnelle lanserte på 1950-tallet Team Quickborner Bürolandshaft, som betydde bortfall av fysiske barrierer i kontorlandskap. Dette skulle føre til: -økt sosial interaksjon. -større arbeidsflyt. -større sosial likhet i bedriften. -redusert hierarkisk struktur. Populariteten var på sitt høyeste på slutten av 1970-tallet. Fleksibilitet ble erstattet av faste oppsett med 6 – 8 arbeidsstasjoner. I Nord Europa overtok cellekontoret nesten fullstendig. Hvorfor skjer dette? Fokus på strategisk tenkning knyttet til nye arbeidsløsninger blir raskt glemt. Organisasjonsendring krever vedvarende arbeid. Tilbakefall til gamle interaksjonsmønstre og gammel arbeidsorganisering.

Argumenter i favør av landskap
-Bedre utnyttelse av plassen fører til mindre behov for kvadratmeter.
-Letter å omorganisere.
-Letter kommunikasjon mellom arbeidstagere.
-Økt innsikt i andres arbeidsoppgaver.
-Økt teamfølelse og samarbeidsinnsats.
-Flatere hierarki i bedriften.

Ansatte i landskap klager over økt støy.
Støykilder er: Telefoner, stemmer, kontormaskiner, ulike automater, ventilasjonsanlegg, musikk og støy fra forbipasserende.
Kan påvirke faktorer som: Konsentrasjon, trøtthet og jobbtilfredshet.

Et eksperiment med påvirkning fra lav støy, med 3 timers eksponering for simulert støy, typisk for åpne kontorlandskap (Evans & Johnson, 2000) ga økt utskilling av adrenalin, men ingen forskjell i egen opplevelse av stress.

Bakgrunnstøy både fra stemmer og generell kontorstøy påvirker hukommelse i negativ retning. Om bakgrunnstemmene er forståelige synes ikke å ha noen betydning. Segmentering og endring ser ut til å være de viktigste faktorene. Effekten ser ut til å forsvinne når seks eller flere stemmer blandes sammen. Forsøk med akustisk maskering ser ut til å ha liten effekt.

Påvirkes sosial samhandling? Konklusjonen er at kontorlandskap ikke letter kommunikasjon mellom kollegaer.
Arbeiderne klager i hovedsak på manglende privat rom, manglende konfidensialitet og økt støy.

Helseeffekter
Økt frekvens av slimhinnesymptomer og symptomer knyttet til sentralnervesystemet (Witterseh, 2004; Pejtersen, 2006).
Generell sammenheng mellom helsestatus og kontortype (Danielsson et. al. 2008).
Dårligst helse i mellomstore og små landskap.
Best helse i cellekontor.
Diskusjonen knyttet til “Sick Building Syndome”. Mindre symptomfrekvens i bygg med naturlig ventilasjon. Utfordring å ventilere landskap tilfredsstillende.

Andre forhold med betydning for landskap:
Det papirløse kontor eksisterer ikke.
Store individuelle forskjeller i hvor mye og hvilken type lys den enkelte foretrekker.
Individuell justering av temperatur og ventilasjon er vanskelig.
Redusert individuell tilpassing øker faren for muskelskjelettlidelser og andre symptomer.

Hva er konklusjonen?
Åpne kontorlandskap gjør det vanskeligere å designe arbeidsplassen slik at alle arbeidstagere får tilpasset forholdene til sitt behov.

Hvordan forbedre situasjonen?
Utvikling av detaljerte program for innføring, evaluering og oppfølging av endringer.
Ergonomiske opplæring gir større bevissthet omkring ergonomisk tilrettelegging og bedre arbeidsvaner.
Opplæring i etikette.
Tilstrekkelige areal avsatt til stillerom og konferanserom.

Fra forsøk som er gjort på personer som sitter i åpne kontorlandskap så får ca. 50 % av personene med seg hvem som ”går forbi”. Ca. 50 % av personene får med seg hele eller deler av samtaler som blir ført ved ”nabopulten”. Oppmerksomheten på egen jobb blir forstyrret og effektiviteten går derfor ned.

Mer info (ekstern link).

Av Frode Husnes, med noen enkle tilføyninger fra Andreas Sundt
NFO HMS komitè