Foredraget dreide seg mye om Luftforsvarets internasjonale operasjoner. Han mente at den hurtige reaksjonen i forbindelse med Libya aksjonen ikke ville ha vært mulig for ti år siden, før de store omstillingene mot et innsatsforsvar startet. Det gikk to dager fra regjeringen vedtok at Norge skulle delta til flyene dro fra Norge. Norwegian Aeromedical Datachment, det norske helikopter bidraget i Afganistan, han mente at uten mulighet for rask evakuering til sykehus ville bakkeoperasjonene ha blitt begrenset kraftig. Senere i år skal en Orion fly delta i piratjakt i Adenbukta, og fra høsten skal en Hercules være fast stasjonert i Afganistan.

Luftforsvaret er inne i en kraftig fornying på utstyrssiden, de 4 nye Herculesene har kommet i løpet av de siste 2 årene, første NH90 helikopter til Kystvakten kom til Norge før jul og det er bestemt at det skal investeries i F35 Lightning kampfly.

Kristian Åtland fra Forsvarets Forskningsinstitutt holdt et foredrag om Nordområdene, som han mener blir viktigere i årene fremover, både for Norge og resten av verden. Issmeltingen åpner nye skipsleier og gir tillgang på nye områder for petroliumsindustrien. I tillegg er hele området rundt politisk stabilt, en fordel med tanke på at mye av de til nå kjente olje og gassforekomster ligger i politisk ustabile områder, som Midt-Østen og Nord-Afrika. Det anslås at ca 30% av all gjenværende gass og 13% av all olje i verden befinner seg nord for polarsirkelen.

I 2007 startet Russland en massiv modernisering og oppbygging av forsvaret, i perioden 2011 – 2020 er det planlagt investert tilsvarende 3870 milliarder kr, i 2011 er det norske forsvarsbudsjettet på rundt 35 milliarder kr. 67% av Ruslands sjøbasrete atomvåpen er i Nordflåten, tett på Norge. I 2010 hadde det norske Luftforsvaret 37 avskjæringer av russiske fly.

Fred Smith fra Boeing Military pressenterte P-8A Poseidon, det nye maritime overvåkningsflyet Boeing produserer 117 stk. for US Navy. Av utenlandske kunder har foreløpig India bestillt 8 stk og Australia skal være i ferd med å bestille. Smith la ikke skjul på at han forsøkte å selge Poseidon til Norge, Orion flyene begynner å bli gamle. Poseidon er basert på den sivile Boeing 737, og de fleste systemene er vidreutvikling av eksisterende systemer. Dette for å gjøre utvikling og drift billigere, den kostet ”bare” 6 milliarder dollar å utvikle. Skroget er bassert på 737-800 med bomb bay og bombeluker og vingen er basert 737-900, med våpenstasjoner! Første flytur var i 2009 og det skal være fullt operasjonellt i 2013.

Chris Anderson fra US Navy holdt foredrag om naval aviation, som både inkluderer flyging fra hangarskip og sjøfly med base på båt. Det startet i november 1910 da et amfibiefly tok av fra den ombygde krysseren Birmingham, og landet senere på sjøen. I januar 1911 landet et fly for første gang på et skip og tok av igjen. I begge disse tilfellene var det sivile piloter. I juli samme år var første hangarskipsflygning med militær pilot. I april 1914 var første naval flight i kamp, en rekognoserings flight over Mexico. Ved starten av første verdenskrig hadde US Navy 52 fly, og ved slutten hadde de 2000 fly! 2. verdenskrig var det store gjennomslaget for hangarskip og dets fly, de overtok som den viktigste maktfaktorene til sjøs, tidligere var det slagskip. Sjøslag ble for første gang utkjempet uten at skipene var innenfor synsfeltet til hverandre.

Ole Hafnor fra Justisdepartementet redgjorde for prosessen rundt anskaffelse av nye redningshelikoptre. Kandidatene er: NH90, EC225 , EH101 og S92. Justisdepartementet er ansvarlig for redningshelikopter tjenesten og den finansieres over Justisdepartementets budsjett. Luftforsvaret er bare operatør. Sea-King helikoptrene fra tidlig på 70-tallet er klar for utskiftning,de kan max brukes til 2020. Allerede er det problemer med å holde nok Sea-King i luften pga. utfordringer med vedlikehold og reservedeler. Det er bestemt at Luftforsvaret fortsatt skal være operatør, og det skal være 6 baser som i dag: Rygge, Sola, Florø, Ørlandet, Bodø og Banak. Det skal kjøpes 16 helikoptre, 2 til hver base og 4 reserve.

Da Luftforsvaret bestillte NH90 2001 til Kystvakten og fregattene lå det også inne en obsjon på kjøp av NH90 til redningshelikopter, denne ble kanselert i 2007. Mange instanser har involvert seg, fagforeninger for sjøfolk, fiskere og offshoreansatte. Det legges til grunn at helikoptrene skal dimensjoneres for store ukykker til sjøs. Nå er minumumskravet at det skal kunne heise opp 20 mennesker eller være på ulykkesstedet i 2 timer, 150nm hvor som helst utenfor grunnlinja. Grunnlinja går mellom de ytterste punktene på de ytterste øyene langs kysten. Det punkt som er lengst fra nærmeste helikopterbase ligger 270nm unna Banak. Kjøpet skal sendes ut på endelig anbud høsten 2011, bestillingen skal legges inn i slutten av 2012 og alt endelig vedtatt i Stortinget før stortingsvalget 2013. De første nye helikopterene skal leveres i 2016. Nå i mai måtte det for første gang leies inn en sivil maskin med manskap for å dekke redningshelikopter beredskapen. Dette skjedde på Rygge da Sea-King skulle på øvelse, og reservene er små. Det er forventet at det i en overgangsperiode mellom Sea-King og nytt helikopter må leies inn noen sivile helikoptre.

Dane Marholt fra Northrop Grumman pressenterte Global Hawk, en stor UAV - unmanned aerial vehicle) for overvåkning. Den har et vingespenn på 35,4m og motor med thrust på 7 050 pund! Den kan programeres til en rute og trenger ikke å fjernstyres, og kan opperere selv om den mister forbindelse med bakkestasjonen. Den har max høyde på 60 000 fot, og endurance på over 30 timer. Den har fløyet tokt der den startet på USAs østkyst, fløy til Afrika og var i luften over afrika i 15 timer før den fløy tilbake til USA.

Single European Sky ATM Research Programme, et felles europeisk program for å få til et felles luftrom, ikke slik det er i dag med uavhengige nasjonale luftrom. Dette for å bedre trafikkflyten,gjøre lufttrafikktjenesten billigere, det skal øke kapasiteten og gi besparelser på fuel og tid. USA har et luftrom på 13,2 mil. kvadratkilometer, landene som er med i dette prosjektet har 12 mil. kvadratkilometer. USA håndterer dobbelt så mange flighter, men de har samme totalkstnaden på air trafic control som de involverte landene i Europa.

Oslo Advanced Sectorization & Automation Project er navnet på det nye trafikksytemet I luften rundt Gardermoen. Det har vært snakket om ”grønne innflygninger”, men det er ikke tilfellet. Hovedårsaken til innføring av nytt sytem var pålegg fra Luftfartstilsynet om at det måtte gjøres noe. Det gamle systemet hadde flere ”TCAS hotspots”, steder der inn og utgående trafikk var nær hverandre og små avvik fra klareringen ga TCAS warning.

Innflygningene har ikke blitt mer miljøvennlige, en representant fra SAS la frem statistikk med fuel og tidsforbruk for flighter Gardermoen – Stavanger og Gardermoen – Trondheim, alle flightene i statistikken var med samme flytype, ca. samme last og like værforhold. Den 7. april, da Oslo ASAP ble innført viser stisikken et stort hopp i fuel og tidsforbruk. Etter noen dager gikk den ned igjen, men ikke så lavt som før, og flatet ut. Økningen i tid og fuel skyldes mye at innkommende flighter må gå ned mye tidligere enn før og fly på en relativt lav høyde lenge før landing. Dette ble bekreftet av Knut Backer fra Norsk Flygerforbund.

Per Olsen fra Norsk Luftsport forbund pressenterte FLARM, et billig og enkelt TCAS lignende system for småfly og seilfly. Det sender ut signaler som motas av andre FLARM utstyrte fly, det sender posisjon fra GPS, høyde og hastighet. Han snakket også om OCAS et system som monteres på kraftspenn og lignende for å hindre at fly skal kolidere. Det har en liten radar som detekterer eventuelle fly og sender ut et signal på vanlig fly VHF.
Det ble også fortalt litt om Syntetic Vision, bruk av infrarøde kamra ved landing og flyvning i lav høyde med dårlig sikt og mørke.

Henning Bråtebakk fra OSL holdt foredrag om vintervedlikehold på OSL. De har verdens største snøfres på hjul, det finnes en større men den går på jernbanespor. Ved brøyting er en rullebane normalt stengt i 15 min., de har hele tiden minimum en bane åpen. ”Brøytetoget” tar hele banebredden på en runde, det består av 8 sweepere, 1 snøfres, 2 strøbiler, 1 hjulaster og en friksjonsmålebil. Totalt er det ca 195 ansatte som bare jobber med brøyting om vingteren. Siden åpningen i 1998 har OSL bare hatt stengning av begge banene samtidig 2 ganger, på grunn av snø på banene.

Jan-Kristian Hansen
NFO INFO komitè