- Ved fastleggingen av faktisk eksponering skal det tas hensyn til den effektive
 dempingsvirkningen av påbudt personlig hørselvern.
- Ved planlegging bør det tas hensyn til at bruk av hørselvern ikke er en måte å
 oppfylle kravet til støy på!
Ulike typer hørselvern: 1. Propper – universal. 2. Propper – individuelle. 3. Klokker.
Hvor mye demping gir de forskjellige typene? Sjekk datablad på de enkelte produkter! Det er nesten like viktig med opplæring i bruk av hørselvern. Man må sjekke at det til enhver tid er i orden og rent.

Faktorer som påvirker ”støylekasje”: Hårvekst, hodeform, øreganger og bruk av briller. Vernebriller sammen med øreklokker er uegnet, fordi det gir lekkasje og at briller fungerer som lydmembran, og overfører lyden til hodet (- 10-15 dBA). Øreklokker demper i hovedsak lave frekvenser dårlig!

Fremtidens hørselvern (bilde): Intelligent propp. 1. Regulerer lydnivå. 2. Måler demping. 3. Kan måle støydose.

Konklusjon: barrierevirkning? 1. Lab-data oppnås av 15-40% av brukerne.
2. Demping på 10-15 dB i felt for ”alle” er realistisk, men kommer ikke av seg selv.
3. Alt hørselsvern krever individuell tilpassing og opplæring, ”must” for universalpropper.
4. Øreklokker er mer pålitelige enn propper (”undermålere”).

Petter A. Haver, Magnus Ognedal, Sinus, hadde et morsomt innlegg om støymålinger gjort av intelligente mobiltelefoner kontra billige støymålere fra hobbybutikker, og hvor pålitelige disse er i forhold til typegodkjente målere. Disse ble testet: 1. Clas Ohlson - ST 805 lydnivåmåler. 2. HTC mobiltelefon med PocketRTA3 ”avansert” programvare. 3. iPhone med ”decibel” programvare ”Enkel lydnivåmåler” 4. iPhone med AudioTools ”avansert” programvare. 5. ”Forrige generasjon”:Nokia telefon med innebygd lydnivåmåler.

Måleopplegg • Første måling – Se hvor ”landet ligger”
• Kalibrering (når det er mulig).
• Støysignaler – Rosa støy: Middels, høyt og lavt nivå – Bakgrunnsstøy – Rentoner
Konklusjoner for telefoner!
• Veldig stor spredning for smarte telefoner, før kalibrering: +/- 9 dB!,kan ikke brukes ”ut av esken”
• Bredbåndet konstant støy: – 35 – 95 dB • med +/- 1 – 2 dB nøyaktighet?
• Rentoner: En katastrofe! Med andre ord så kan man bare bruke slikt utstyr til å gi en viss formening om støynivået!
Skal en støymåling gjøres, MÅ typegodkjente støymålere brukes!
Eksempler på bruksområder • Områdestøy – Arbeidsmiljø – Tekniske installasjoner • Utendørs støykilder – Veitrafikk – Industristøy – Naboens varmepumpe.
• Støyeksponering: NEI!

Jørgen Staffeldt, helikopterpilot CHC Helicopters, satte søkelyset på støyisolering i helikopter kontra fly. Helikopterfabrikanter har prioritert lydisolering dårlig. Jo bedre lydisolerte helikopter, mindre payload, mindre økonomisk å bruke. De siste 50 årene har det skjedd lite, eller ingenting på støyforbedringssiden. Ved sertifisering av helikopter, tar man da hensyn til støy og vibrasjoner? Støyforskriften er gjort gjeldene for sivil luftfart fra februar 2010. Man har store forventninger til at myndighetene setter høyere krav til helikopterindustrien.

Torkjell Vik, seniorrådgiver HMS&K, Luftfartstilsynet fortalte om tanker om videre oppfølging av luftfartens støy- og vibrasjonsproblemer.
MÅL – HMS i Luftfarten:
-Fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø for besetningsmedlemmer.
-Bidra til en sikker og samfunnstjenlig luftfart.
-HMS - En flysikkerhetsfaktor.
Tilsynet med selskapenes HMS-arbeid var fra 1. juli 2010 ikke lenger være delt mellom Luftfartstilsynet og Arbeidstilsynet. Arbeid pågår mellom LT og AT med videreutvikling av rolle, ansvar og myndighet samt samarbeidsavtale, bl a på støyområdet.
LT har en pågående høring om endringer i sertifiserings – og vedlikeholdsforskriften!

Halvor Erikstein, Sertifisert yrkeshygieniker / Organisasjonssekretær i SAFE. Hva er prisen på god helse? Verdsetter vi sansene høyt nok? Hva er dyrt i forhindring av skader?
Risikovurdering basert på kunnskap: Hva blir en utsatt for? Hvor mye? Hvor lenge? Hva kan skje? Trengs opplæring?
Hva er prisen på god helse? Brukes det nok på å redusere risiko? • Hvordan verdsettes evnen til å føre en uanstrengt samtale eller nyte musikk? • Hvor mye er en uskadd hjerne verdt? • Hvilken verdi har det å unngå og bli arbeidsufør?

Olav Kvaløy, forsker, SINTEF IKT hadde innlegg om forskning på avanserte hørselvern. QuietPro® i dag, Hardware: Enheten er programmerbar, funksjonaliteten kan endres!
- Tettekontroll
-Adaptiv demping
-Situation Awareness
-Transient beskyttelse
-Active Noise Control (ANR)
-Kommunikasjon (fra ørekanalen, via radio)

                                                                                                Quietpro

Med basis i dagens QP har de utviklet prototyper av neste generasjons QuietPro:
-Den har dagens funksjonalitet
-Er EX-sikker
-Hørselsvernet måler lydnivået i øregangen under bruk. Av dette kan de:
                        -Beregne den korrekte støyeksponeringen til brukeren.
                        -De eliminerer dermed de feilene som dagens regime har.
                        -Målingen følger brukeren i det miljøet han/hun oppholder seg.
                        -Målingen er bak proppen og dermed uavhengig av hvor godt denne er satt i øret.
                        -Det gis en alarm hvis dagens dose nås.
Til sammen et paradigmeskifte innen hørselsbeskyttelse!

Konferansen i Sandnes var som vanlig, veldig bra, og hadde godt og variert innhold.
Min påstand er:
• Får man hørselsskade med sterkt nedsatt hørsel vil man i tillegg bli sosialt handikappet! Klarer ikke å følge med i samtaler i en forsamling.
• Hørselsskadde og Tinnitus-plagede personer får ofte ”følgeskade” som depresjon!
Min konklusjon på konferansen er:
• Ta vare på hørselen! Den kommer ikke tilbake!

Frode Husnes
NFO, HMS komité