Innledning

Norsk Flyteknikerorganisasjon har det siste året fått innsyn i flere saker som gjelder lærlinger tilknyttet en norsk godkjent lærebedrift, men som i praksis har hatt store deler av læretiden sin i utlandet. Samlet viser dokumentasjonen et tydelig mønster av mangelfull oppfølging, sen inngripen og uklare ansvarslinjer.

Disse sakene har én ting til felles: Troms fylkeskommune har vært godkjennings- og tilsynsmyndighet. Likevel har fylkeskommunen ikke grepet inn på en måte som har sikret lærlingene forsvarlig opplæring eller rettssikkerhet.

Norsk Flyteknikerorganisasjons rolle i sakene

Norsk Flyteknikerorganisasjon har ikke fulgt opp alle lærlingene som inngår i materialet. Flere har bestått fagprøven, andre har fått lærekontrakten hevet etter eget ønske. Organisasjonens engasjement startet da én lærling tok kontakt etter å ha strøket på fagprøven og ba om videre bistand.

Per dags dato har denne lærlingen fortsatt ikke fått videre opplæring og har ikke gjennomført fagprøven. Dette er ikke et enkeltstående uhell, men et konkret utslag av systemsvikt.

Gjennom denne saken fikk Norsk Flyteknikerorganisasjon samtidig oversikt over flere andre lærlingeløp i samme ordning. Disse brukes for å vurdere systemet – ikke enkeltpersoner.

Formelt lovlig – faglig uforsvarlig

Lærlingene var formelt ansatt i en godkjent norsk lærebedrift, men fikk i praksis store deler av opplæringen sin i en utenlandsk virksomhet som ikke var godkjent lærebedrift i Norge. Selv om dette på tidspunktet ikke nødvendigvis var i strid med regelverket, har praksisen vist seg å være faglig og pedagogisk uforsvarlig.

Når opplæringen flyttes ut av landet, bort fra den godkjente lærebedriften og uten reell norsk faglig tilstedeværelse, øker risikoen for at lærlinger brukes som arbeidskraft fremfor å få strukturert opplæring. Dette er et ansvar både lærebedrift og tilsynsmyndighet må ta.

Troms fylkeskommune – et passivt tilsyn

Troms fylkeskommune er ikke en passiv observatør i lærlingeordningen. Som godkjennings- og tilsynsmyndighet har fylkeskommunen et selvstendig ansvar for å reagere når opplæringen ikke holder mål.

Dokumentasjonen viser at varsler ikke har ført til tydelige tiltak, at problemer først er blitt håndtert i sluttfasen, og at fylkeskommunen gjentatte ganger har måttet bevilge betydelige ekstra midler for å få lærlinger i mål. Samtidig opplyser fylkeskommunen at den mangler dokumentasjon på innholdet i den forsterkede opplæringen som er gitt. Dette er etter Norsk Flyteknikerorganisasjons vurdering uakseptabelt.

Når samme type utfordringer går igjen i flere lærlingeløp over tid, kan dette ikke forklares som enkelttilfeller. Det er et tydelig tegn på systemsvikt – og systemsvikt er et myndighetsansvar.

Konsekvensene bæres av lærlingene

Konsekvensen av et passivt tilsyn er at lærlinger blir stående alene med risikoen når ordningen svikter. De mister tid, motivasjon og i noen tilfeller muligheten til å fullføre fagbrev de har krav på.

At én lærling fortsatt står uten fagbrev, etter selv å ha bedt om oppfølging, er et tydelig eksempel på hva som skjer når ansvar pulveriseres og tiltak uteblir.

Erfaringer fra lærlinger

Norsk Flyteknikerorganisasjon har i etterkant vært i kontakt med flere lærlinger som har vært tilknyttet ordningen. Tilbakemeldingene er gjennomgående tydelige:

–     Flere opplevde mangelfull og til tider fraværende oppfølging fra både lærebedrift og ansvarlige instanser

–     Opplæringen knyttet til arbeidsoppgavene ble i mange tilfeller beskrevet som utilstrekkelig og lite strukturert

–     Arbeidsoppgaver var i flere tilfeller ikke tilpasset læringsmålene i lærefaget

–     Kontakt med lærebedriften i Norge var begrenset, og tilbakemeldinger underveis var mangelfulle

–     Noen valgte å avslutte lærekontrakten, blant annet på grunn av dårlig oppfølging, bedre jobbmuligheter eller personlige forhold

–     Det fremkommer også opplevelser av press i forbindelse med avslutning av lærekontrakt

–     Enkelte beskriver arbeidstid og arbeidsforhold som i liten grad var dokumentert eller fulgt opp

Avslutning

Regelverket er nå endret, og det er positivt. Men regelendringer alene er ikke nok. Uten et aktivt, dokumentert og ansvarlig tilsyn vil nye regelverk ikke forhindre at lignende saker oppstår igjen.

Norsk Flyteknikerorganisasjon forventer at Troms fylkeskommune tar en reell gjennomgang av egen praksis og erkjenner at tilsynsrollen i disse sakene ikke har vært ivaretatt godt nok. Lærlinger har krav på mer enn gode intensjoner – de har krav på handling.

Tilsvar fra Troms fylkeskommune

Troms fylkeskommune tar kritikk knyttet til fag- og yrkesopplæringen på alvor. Samtidig er det viktig for oss å korrigere enkelte faktiske forhold i artikkelen og gi en mer fullstendig framstilling av saken.

Godkjenning av lærebedrift

OSM Aviation Technical Training AS ble godkjent som lærebedrift etter de kriteriene som gjaldt i 2020 i Troms og Finnmark fylkeskommune. Etter daværende regelverk var det ikke krav å oppgi om en skulle ha deler av opplæringen på annen bedrift. Det var ikke krav om at læringsarenaen skulle være særskilt godkjent; det var bedriften som ble vurdert og godkjent og har oppgaven med å gi en forsvarlig opplæring uavhengig av hvor opplæringen gis.

Den nye opplæringsloven, som trådte i kraft høsten 2024, stiller tydeligere krav til at lærebedriften skal oppgi ved søknad dersom deler av opplæringen skal gjennomføres hos en annen virksomhet. Et slikt krav fantes ikke i tidligere regelverk, og kan derfor ikke tillegges tidligere saker tilbakevirkende kraft.

Pandemiens betydning

Pandemien førte til at Norge og store deler av verden stengte ned i mars 2020. Dette skapte ekstraordinære utfordringer for hele luftfartsbransjen, inkludert OSMs mulighet til å gi lærlingene opplæring i tråd med læreplanen. Disse forholdene var utenfor både lærebedriftens og fylkeskommunens kontroll, og må ses som en sentral del av bakteppet for saken.

Fylkeskommunens rolle og ansvar

Det er ikke korrekt å fremstille fylkeskommunen som tilsynsmyndighet i den betydningen artikkelen legger til grunn. Fylkeskommunen fører ikke individuelt tilsyn med hver enkelt lærebedrift. Vårt ansvar er å arbeide for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen gjennom systemrettet kvalitetsarbeid, i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Tiltak som er gjennomført

Det er feil å hevde at fylkeskommunen ikke har gjort noe i denne saken. Det ble igangsatt konkrete og ressurskrevende tiltak for å sikre at lærlingene fikk fullført opplæringen, blant annet gjennom alternative opplæringsløp og samarbeid med skole. Det må også legges til grunn at det nødvendigvis vil ta noe tid å rigge et slikt tilbud. Fylkeskommunen har brukt betydelige økonomiske og administrative ressurser med mål om å få lærlingene fram til fagprøve.

Resultatene viser at tiltakene i hovedsak har vært vellykkede. Av lærlingene som framstilte seg til fagprøve, var det kun én kandidat som ikke bestod. På dette grunnlaget er fylkeskommunen ikke enig i at saken kan karakteriseres som «tydelig systemsvikt».

Avslutning

Fylkeskommunen erkjenner at enkeltsaker kan oppleves krevende for de involverte, og vi har forståelse for at lærlinger som møter utfordringer føler frustrasjon. Samtidig mener vi at det er viktig å skille mellom regelverksendringer som er kommet i ettertid, ekstraordinære forhold knyttet til pandemien, og den faktiske innsatsen som er lagt ned for å sikre gjennomføring.

Vi vil fortsette arbeidet med å styrke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen, i tett samarbeid med lærebedrifter, opplæringskontor og arbeidstakerorganisasjoner, og tar med oss erfaringene fra denne saken i det videre arbeidet.

Kommentar fra Norsk Flyteknikerorganisasjon

Norsk Flyteknikerorganisasjon er ikke enig i Troms fylkeskommunes fremstilling. Etter vår vurdering gir svaret et ufullstendig bilde av situasjonen.

Fylkeskommunen viser til at de fleste lærlinger bestod fagprøven, men utelater samtidig at flere lærlinger fikk avbrutt kontrakten og aldri kom til fagprøve. Disse faller utenfor statistikken og er avgjørende for å forstå helheten.

Når de samme utfordringene oppstår i flere lærlingeløp, mener vi det ikke kan forklares med enkeltforhold, men må ses som uttrykk for systemsvikt i oppfølging og tilsyn.