Dommen fra arbeidsretten angående tariffavtalens §8.2.1 og §10.1.2 falt i går, og konklusjonen er dessverre at NFO ikke fikk medhold i sine anklagelser og at SAS og NHO ble frikjent.
Sentralstyret og tariffkomitèen er skuffet over arbeidsrettens dom, men tar den etterretning. En dom fra arbeidsretten er endelig, og kan ikke ankes til høyere instans. Det vi må gjøre nå er å bruke tiden fremover til å forbedre tariffavtalens tekster, og dommen vil bli brukt i planleggingen mot neste års tariffoppgjør.
Hva har dommen å si for oss? Dette er hva advokat Thomas Benson sier om tolkningen av §10.1.2 etter arbeidsrettens dom:
«Flyteknikeroverenskomsten pkt. 10.1.2 er en drøftingsbestemmelse mellom partene med sikte på å oppnå enighet. Dersom partene ikke oppnår enighet fastsetter arbeidsgiver arbeidstiden innenfor de rammer som følger av arbeidsmiljøloven.»
Det er imidlertid grunn til å bemerke at en arbeidstidsfastsettelse innenfor de rammer som følger av arbeidsmiljøloven, verken for arbeidsgiver eller arbeidstakerne vil være en god løsning. Det er mer fordelaktig for begge parter at en inngår en avtale om skiftordning. Det fremkommer også frem av dommen i avsnitt 55.
I korte trekk har Arbeidsretten lagt til grunn følgende forståelse av bestemmelsen:
«Forhandlinger» kan etter sin ordlyd både forstås som et krav om enighet, eller som et krav om drøftelser mellom partene med sikte på å oppnå enighet, jf. AR-2021-13 (Tine Meierier) avsnitt 50, hvor Arbeidsretten kom til at overenskomstens krav om forhandling, ikke kunne innebære et absolutt krav om enighet.
Det følger av ordlyden i Flyteknikeroverenskomsten pkt. 10.1.1 at det skal være adgang til å anvende skiftarbeid innenfor de rammer som følger av arbeidsmiljøloven.
Saksøkers forståelse av forhandlingskravet i pkt. 10.1.2 vil innebære at det ikke kan fastsettes skiftplaner for virksomheten med mindre partene er enige om dette. Denne forståelsen står i motstrid til ordlyden og forutsetningene om skiftarbeid i pkt. 10.1.1. Saksøkers anførsel om at overenskomsten må forstås slik at man ved manglende enighet om skiftplan må falle tilbake på bestemmelsene om ordinær arbeidstid i pkt. 8.2.2 finner retten ingen støtte for. Paragrafene 8 og 10 regulerer to ulike forhold, henholdsvis ordinær arbeidstid og skiftarbeid. Den naturlige forståelse av § 10 er at arbeidsgiver fastsetter skiftplanen, innenfor rammene av arbeidsmiljølovens bestemmelser, dersom partene ikke blir enige om skiftplanen.
Det er ingen holdepunkter i den fremlagte tariffhistorien som tilsier et annet resultat. Bevisføringen fra de saksøktes side har vist at det aldri har vært lagt til grunn et krav om enighet for å fastsette skiftplaner, hverken etter Flyoverenskomsten eller Verkstedsoverenskomsten (nå Industrioverenskomstens VO-del). Disse avtalene har tilsvarende ordlyd som i pkt. 10.1.2. Saksøkers bevisførsel gir ingen holdepunkter for at bestemmelsene skal ha ulikt innhold.
Når det gjelder siste avsnitt er ikke Thomas Benson enig om at det at bevisførselen fra NFO ikke ga holdepunkter for at bestemmelsene skal ha ulikt innhold. Både Jan Skogseth og John Giæver var tydelig på at bestemmelsen måtte forstås som et krav om enighet.
Sentralstyrets leder, Jan Skogseths kommentar: “Det er selvfølgelig skuffende at Arbeidsretten har kommet til en slik konklusjon siden partene har vært omforent i forståelsen av forhandlingsbegrepet og alltid har kommet til enighet om skiftplaner fram til dette ble en tvist først i 2020. Utfallet i denne saken kommer selvfølgelig til å sette sitt preg på kommende hovedforhandling, våren 2022.”
Dommen kan leses i sin helhet på arbeidsrettens hjemmeside:
https://www.arbeidsretten.no/saker-og-avgjorelser/11-2021