Andreas Sundt (Leder NFO) og Leroy Lobo (Leder Teknisk utvalg), deltok nylig på et seminar med temaet “Fatigue i luftfart” i regi av Luftfartstilsynet, NHO, Parat, LO og Forsvarets sanitet/Flymedisinsk institutt.
Målsetningen med seminaret er å fremme kunnskap om fatigue som sikkerhetstema i luftfart. Temaet gjaldt i hovedsak flyvende personell, da FRMS (Fatigue Risk Management System) nylig ble implementert i EASAs regelverk for flyvende personell. En FRMS er definert som et system som kontinuerlig overvåker og håndterer tretthetsrelaterte sikkerhetsrisikoer, basert på vitenskapelig forskning og kunnskap, samt operasjonell erfaring med mål om å redusere medvirkende faktorer som forårsaker fatigue.
I løpet av seminaret hadde operatører, flypersonell og tilsynsmyndigheter og andre interessenter anledning til å stille spørsmål og få svar på emner knyttet til fatigue og dets implementering.
Før seminaret begynte, stilte vi oss undrende til om fatigue er noe som i størst grad påvirker flyvende personell.
Det som er verdt å nevne fra seminaret er hva ICAOs definisjonen på fatigue er;
“A physiological state or reduced mental or physical performance capability resulting from sleep loss or extended wakefulness, circadian phase, or workload (mental and/or physical activity) that can impair a crew member´s alertness and ability to safely operate an aircraft or perform safety related duties.”
Direktør i Fatigue Risk Management Science Limited, Barbra Stone, definerte fatigue som et resultat av søvnmangel, den fysiske og den mentale anstrengelsen som er forbundet med å være våken (ikke bare i arbeid), og at denne økes når en arbeider mot kroppens biologiske klokke. Hun konkluderte konsist med at fatigue kan relateres til jobben, der arbeidsbelastningen er størst på tider av døgnet kroppen vanligvis er vant med å sove. Den kan også være medisinsk relatert, der langvarige skader, søvnproblemer, stress, kreft og diabetes ble nevnt som medvirkende faktorer. Allerede i dette innlegget konkluderte vi at temaet definitivt berører flyteknikere og mekanikere som jobber skift i minst like stor grad som flyvende personell.
Andre foredragsholdere fra Delta Airlines, Widerøe, UK CAA og Luftfartstilsynet tok for seg eksempler relatert til fatigue fra flyvernes hverdag og synspunkter på det nye regelverket sett fra norske operatører. I tillegg ble det lagt frem statistikk og annen data vedrørende temaet.
Et raskt søk på nettet med nøkkelordet: “FRSM in aviation maintenance” viser til en interessant artikkel fra Boeing, der det er utarbeidet en tabell med utgangspunkt i rapporterte hendelser relatert til fatigue/tretthet i vedlikeholdsorganisasjoner. Kjenner du deg igjen?
Sett fra et sikkerhetsperspektiv, er det er ingen tvil om at FRMS også bør være et naturlig verktøy å ha i vedlikeholdsorganisasjoner. FRMS har som hensikt å gjenkjenne potensialet for tretthetsrelaterte feil og med mål om å etablere et robust forsvar som minimerer sannsynligheten for fatigue relaterte avvik. De fleste kjenner seg godt igjen i den fysiske arbeidsmengden vi er vant med; hvordan det er å feilsøke, bytte komponenter, være ansvarlig for flere fly i samme tidsrom, tenke klart og ta viktige avgjørelser gjennom hele døgnet – spesielt netter. USA og Canada er allerede i gang med implementering av FRMS i MROer.
Hva må til for at noe lignende skal innføres for flyteknikere i Europa?