Kunstig virkelighet, VR (virtual reality) og utvidet virkelighet, AR (augmented reality), er datateknologi som lar brukeren påvirke og bli påvirket av et dataskapt miljø som skal etterligne virkeligheten (VR) eller skape hologrammer i det virkelige synsbildet (AR). Denne kunstige virkeligheten kan omfatte både syns- og lydinntrykk og blir fremstilt på en skjerm eller gjennom et spesielt stereoskopisk apparat.
Flere produsenter som Facebook, Microsoft, HTC, Google og Optech4D, har hengt seg på teknologien for å kunne skape apparater og briller som man kan benytte til alt fra underholdning og trening til bruk innenfor militæret, romfart, luftfart, helsevesen og annen industri som kan dra nytte av et slikt hjelpemiddel.
Teknologien tar oss stadig lenger og den er nå under utvikling innenfor vår bransje som et hjelpemiddel til MROer. Fortrinnsvis til OJT (On Job Training), for generell trening av teknisk personell og på sikt å kunne brukes under feilsøking og daglig vedlikehold.
MROene er hjørnesteinene for en trygg luftfart, for å holde fly og helikoptre fullt operative og godt vedlikeholdt. Det er dermed avgjørende at den utførende part har tilgang til gode inspeksjons teknikker, verktøy, manualer og tekniske artikler i form av erfaringer og tilbakemeldinger fra de forskjellige produsentene. Da vedlikeholds personell stadig er i et høyt stressmiljø, er det et stort behov for å få tilgang til informasjon enkelt for og få utført jobben korrekt og så hurtig som mulig. Når vedlikeholds personell har fått tilgang til VR/AR løsninger viser personellet en påviselig forbedring i ytelse og sikkerhet.
Paul Davies, elektroingeniør hos Boeing Research and Technology, har gjennomførte en studie hvor praktikanter utførte arbeid med og uten hjelp av VR/AR-teknologi når de ble bedt om å montere en vingemodell. En gruppe praktikanter fikk lov til å ha en PDF på en datamaskin for å hjelpe dem, og en annen gruppe ble gitt et nettbrett med AR-teknologi. Studien konkluderte med at gruppen med nettbrett utførte jobben 30 prosent raskere og var betraktelig mer presise enn gruppen med bare instruksjonene på en datamaskin.
På en konferanse for en tid tilbake demonstrerte AFI KLM E&M sitt web baserte virtuelle system som benytter seg av teknologien til Optech4D. Det ble da presentert med en virtuell KLM 787 flymaskin. Det kunne sette hele flyet og dets systemer i en 3D-setting. Som da inkluderer deg i et miljø med tilgang til flyets eksteriør, cockpit, teknisk rom og mulighetene til å åpne motor, APU, svinge understell og mer.
To av våre medlemmer har fått testet ut hvordan en VR/AR brille kan fungere i vårt miljø og hverdag. De fikk da prøve Microsoft sine HoloLens. Denne VR/AR brillen er en hodemontert displayenhet som er koblet til et justerbart, polstret indre pannebånd som kan vippe HoloLens opp og ned, så vel som frem og tilbake. På fremsiden er mye av sensorene og tilhørende maskinvare, inkludert kameraer og prosessorer. I det tonete visirstykket er et par gjennomsiktige linser, hvor de projiserte bildene vises i nedre halvdel. I bunnen på sidene i nærheten av brukerens ører, er et par små, 3D-høyttalere. Høyttalerne forhindrer ikke eksterne lyder, men sørger for at brukeren vil kunne høre virtuelle lyder sammen med miljøet rundt. Alt dette er selvfølgelig trådløst.
Testen av Microsoft sine HoloLens ble utført av to av våre medlemmer i Norwegian sine lokaler og de har følgende å formidle:
Disse brillene er et utrolig godt verktøy, for å komme bedre forberedt til en jobb man skal utføre som flymekaniker/flytekniker. Ved å bruke disse brillene kan man på forhånd gå gjennom jobben man skal gjøre, ved hjelp av hologrammer som man ser i brillene. Da kan man se plasseringer på deler, komponenter og struktur. Man kan også for eksempel ha arbeidsinstruksjoner i brilleglassene samtidig som man jobber på det aktuelle flyet/flydelen.
En annen ting vi fikk demonstrert var noe de kalte for safety zone. I demonstrasjonen vi ble vist fikk vi se et neseunderstell, ved en enkel håndbevegelse kunne man få neseunderstellet (hologrammet) til å gå opp eller ned. Det var da et område rundt neseunderstellet (hologrammet) som var markert, dette for å vise hvor det ikke måtte være noe i veien for understellets bevegelse, opp eller ned. Dette er bare en av mange eksempler på at disse brillene er et godt verktøy for planlegging av en jobb som skal bli utført på flyet/flydelen, med tanke på effektivitet og sikkerhet.
Brillene tror jeg også kan egne seg godt til typekurs. Man kan da se hvor komponenter, deler eller strukturelle ting er lokalisert, eller hvordan de fungerer. Dette fungerer også da utrolig godt til selvstudium etter endt kursdag, da man ikke har tilgang til for eksempel hangar/kurslokalene med de ordentlige delene/flyene man har praksis på til vanlig.
Jeg anbefaler dere å ta en titt på filmen under, for å få en bedre forståelse av hvor mye disse brillene faktisk kan brukes til i praksis. Vi fikk både se reklamevideoer og teste hvordan brillene fungerte i praksis.
Disse brillene tror jeg kan komme godt med i luftfartsbransjen.