Flyteknikere er de eneste som kan godkjenne fly som luftdyktige etter planlagt vedlikehold eller etter uforutsette feil eller skader har oppstått.
En flytekniker må derfor påta seg stort ansvar, være sikker i sin håndtering av uforutsette situasjoner og ofte håndtere stort press. Flyteknikeren må kunne tenke raskt, analytisk og kommunisere godt med alle parter som er involvert i å få i stand en flyvning. Man må kunne identifisere problemer, finne de riktige løsningene og estimere realistisk tid jobben vil ta. Dette må flyteknikeren kunne formidle presist til flygere og planleggere i flyselskapene som er helt avhengig av riktig informasjon om når flyet vil være klart for avgang, og mulige tekniske begrensninger[1] på flymaskinen som må håndteres i planleggingen av, og under flyvning.
Press kan ha mange former, det kan være kommersielt press fra både flyselskaper og passasjerer, men også selvpåført eller fra egen arbeidsgiver ved at tidligere lovnader om når flyet vil være klart til bruk, viser seg umulig. Mange flypassasjerer har opplevd at avgangstiden blir flyttet flere ganger grunnet tekniske problemer. Husk at det da sannsynligvis er en flytekniker som jobber under stort press for å forhindre at, for eksempel sydenturen din skal ryke og flyselskapet skal tape mye penger, det koster fort 500.000 kroner for en kansellert flyvning.
Flyteknikeren må derfor være i stand til å beholde roen, følge tekniske og formelle prosedyrer til punkt og prikke, selv under høy arbeidsbelastning og stort press.
Flyteknikere innehar offentlig godkjenning med personlige sertifikater.
Flytekniker er den norske betegnelsen på en flyvedlikeholds-ingeniør som innehar et offentlig flyteknikersertifikat som igjen gir dem sertifiseringsansvar for luftfartøy.
Et flyteknikersertifikat er et personlig sertifikat som er utstedt av Luftfartstilsynet på lik linje som et flygersertifikat. Forenklet betyr det at for alt flyvedlikehold kreves et flyteknikersertifikat slik som all flyvning krever et flygersertifikat.
Forskrift om kontinuerlig luftdyktighet for kommersiell luftfart.[2]
Alle fly i kommersiell lufttransport må oppfylle et omfattende EU[3] lovverk med krav til luftdyktighet for å kunne operere. Dette lovverket sier at alt flyvedlikehold[4] skal verifiseres av en flytekniker og bare etter dette skal flyteknikeren utstede et «Sertifikat for frigivelse for bruk (CRS)»[5], først da er flyet luftdyktig og kan utføre flyvninger igjen.
- Flyteknikersertifikatet gir innehaveren rett til sertifiseringsansvar av alt vedlikehold og feilrettinger på luftfartøy for de kategorier (se nedenfor) og flytyper som er innført i sertifikatet.
- Selv om Flyteknikersertifikatet gir rett til sertifiseringsansvar må kvalitetsavdeling i vedlikeholdsorganisasjonen utstede en fullmakt til å jobbe for selskapet, og derigjennom sikre at den enkelte flytekniker oppfyller lovverket til enhver tid.
- Denne balanserte ordningen er gjeldende lov innen hele EU / EØS. Det er i tillegg anerkjent innen store deler av verden, noe som gir muligheten til å konvertere flyteknikersertifikatet til å gjelde i land utenfor Europa.
Flytekniker må ikke forveksles med flymekaniker da det er veldig stor forskjell i ansvar og krav til kompetanse.
En flymekaniker har ingen formelle krav eller ansvar og kan læres opp internt i bedriften. En flymekaniker kan da jobbe under tilsyn og veiledning av en flytekniker som har ansvaret for å verifisere at alt arbeid er korrekt utført før han kan utstede et sertifikat for frigivelse for bruk slik at flyet igjen er luftdyktig.
I Norge er det et system der de videregående skolene gir en del av opplæringen som kreves for å bli flytekniker, men dessverre ikke en komplett opplæring da det ikke er mulig innenfor de tre årene som videregående er. Etter videregående skole kan man etter 2 års praksis i bedrift få et fagbrev som flymekaniker og derifra videreutdannes til flytekniker.
Hvilke nivåer flyvedlikehold kan de ulike kategorier flyteknikere ha sertifiseringsansvar for?
Norske flyteknikere har i hovedsak sertifiseringsansvar som «aircraft maintenance engineer» kategori B1 og B2, i tillegg har rundt 5% også sertifiseringsansvar i kategori C «base maintenance engineer».
Merk: En flymekaniker kan ikke ha sertifiseringsansvar for flyvedlikehold[6] og må være under tilsyn av en flytekniker kategori B1 / B2 som tar ansvaret for og, sertifiserer arbeidet på luftfartøy.
Sertifikat kategorier
Kategori A.
Internasjonal tittel:
- Aircraft technician
Norsk tittel:
- Flytekniker kat. A.
Rolle:
- Enkelt Linje-vedlikehold. F.eks. bytte av hjul, setetrekk og mindre inspeksjoner opp til ukentlig nivå.
Sertifiseringansvar:
- Kun enkle oppgaver som er utført av personen selv. Ingen rettigheter på base vedlikehold.
Kategori B1.
Internasjonal tittel:
- Licensed aircraft maintenance engineer cat. B1. (AME or LAME)
Norsk tittel:
- Flytekniker kat. B1.
Rolle:
- I tilleg til kat. A: Faglig ansvar for alt vedlikehold, modifikasjoner og reparasjoner innen skrog, systemer og motor med tilhørende elektriske systemer. Gjelder også for base vedlikehold og kan ha tilsyn med og ta ansvar for arbeid utført av flere mekanikere eller kat. A teknikere.
Sertifiseringansvar:
- Begrenses av hvor mye én person kan holde faglig oversikt over og alt utført arbeid må være innenfor sertifikatets gyldighetsområde. Normalt opp til noen hundre arbeidstimer.
Kategori B2.
Internasjonal tittel:
- Licensed aircraft maintenance engineer cat. B2.
Norsk tittel:
- Flytekniker kat. B2.
Rolle:
- Faglig ansvar for alt vedlikehold, modifikasjoner og reparasjoner innen avionikk systemer (signaler og navigasjon) og den elektriske delen av mekaniske systemer som er enkle å teste. Gjelder også for base vedlikehold og kan føre tilsyn med, og ta ansvar for arbeid utført av flere mekanikere eller kat. A teknikere.
Sertifiseringansvar:
- Begrenses av hvor mye én person kan holde faglig oversikt over og alt utført arbeid må være innenfor sertifikatets gyldighetsområde. Normalt opp til noen hundre arbeidstimer.
Kategori C.
Internasjonal tittel:
- Licensed base maintenance engineer.
Norsk tittel:
- Flytekniker kat. C.
Rolle:
- Prosjektleder ved base vedlikehold som normalt er tyngre og mer komplisert. Har ansvar for at det er tilstrekkelig antall B1 og B2 flyteknikere med riktig kompetanse og at disse har verifisert alt arbeid er utført til riktig standard.
Sertifiseringansvar:
- Ubegrenset sertifiseringsansvar basert på godkjent data og at flyteknikere av kategori B1 og B2 har faglig verifisert arbeidet. Kan i praksis variere fra under 1000 arbeidstimer og opp til 20.000 arbeidstimer. Eller at arbeidet er spesielt komplisert med tanke på dokumentasjon og godkjenning.
Her kan man finne mer informasjon om flyteknikere:
https://no.wikipedia.org/wiki/Flytekniker
EASA-Part-66 Aircraft Maintenance Licence (AML) – B1 and B2 categories with Group 1 Aircraft
https://airengineers.org/
[1] Forskrift om vilkår for ervervsmessig luftfart med flermotors luftfartøy med komponenter eller systemer ute av funksjon
[2] Forskrift om kontinuerlig luftdyktighet mv. (vedlikeholdsforskriften)
[3] KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1321/2014 forankret igjennom EØS.
[4] (eu) 1321/2014 Artikkel 2 h): “én eller en kombinasjon av følgende former for virksomhet: ettersyn, reparasjon, inspeksjon, utskifting, endring eller utbedring av en mangel på et luftfartøy…”
[5] (eu) 1321/2014 Artikkel 2 b): «personell med sertifiseringsansvar» personell med ansvar for å frigi et luftfartøy eller en komponent etter vedlikehold.
[6] En flymekaniker kan ha sertifiseringsansvar for vedlikehold av enkelt flydeler i et godkjent verksted. Disse delene må derimot monteres og testes på luftfartøyet av en flytekniker.