Samferdselsdepartementets åpningstale ved statssekretær Jacob Bjelland oppsummerte de to siste år med pandemi og krigen i Ukraina. Spesielt de høye drivstoffprisene er en bekymring som han trakk frem, nå som det egentlig skal gå mot mer normale tider i luftfarten.
Videre tok han opp konsesjonen på flyruter i distrikts norge. Ny anbud skal være klar i april 2024 og her vil det være fokus på null- og lavutslipps fly og at firmaene som søker må være sosial bærekraftige, altså ingen sosial dumping. Det er også et poeng at selskapene som vil bli vurdert må være økonomisk bærekraftig.
Lars Kobberstad oppsummerte de to siste år på samme måte. Men han la til at heldigvis hadde det vært få alvorlige luftfartshendelser under pandemien. En stort problem i norsk sivil luftfart er blitt uregjerlige passasjerer. Mange av tilfellene av bøllete oppførsel er skapt av bruk eller rettere sagt ikke bruk av munnbind. Det var ikke alle som synes det var en like god ide å ta hensyn til medmenneskene rundt seg og respektere reglene som var satt.
Krigen i Ukraina ligger som et mørkt teppe over europeisk luftfart. Med flyforbudssoner og en mye lengre vei å fly er det mange passasjerer nå som går over til de selskapene som har avtale om å fly over Russland. Kinesiske selskaper nyter godt av dette og det er ikke sikkert at passasjerene vender tilbake til norske og europeiske flyselskaper.
Luftfartsdirektøren avsluttet med at luftfartstilsynets hovedmål fremover er FNs bærekraftsmål og bekjempelse av sosial dumping. Selskaper som flyr i Norge, skal holde norsk standard i lønn og vilkår.
Kristine Anda fra Luftfartstilsynet la frem at i 2021 var det 8 alvorlige luftfartsulykker. Tre av disse ulykkene resulterte med dødelig utgang. Hvorav 2 ulykker har vært med helikopter, en i Sverige med et norsk helikopter, og en alvorlig ulykke under skoleflyging fra Torp.
Den største bunken med innrapporteringer til luftfartsverket er av typen fatigue. Mange av fatigue-tilfellene har sitt opphav i uregjerlige passasjerer.
GNSS forstyrrelser er også et økende problem med hele 24 innrapporterte tilfeller i 2021. Hittil i 2022 er det innrapportert 15 tilfeller. 14 i Nord Norge alene.
Det er god utvikling innen sikkerhet i helikopterbransjen. Noe økning i antall ulykker med underhengene last.
Elektrifisering av regional luftfart
En entusiastisk Anders Forslund fra Heart Aerospace fortalte om sitt prosjekt, ES-19. Fly drevet av elektromotor og batteri. Oppstarten til dette firmaet var i 2018 etter at den norske regjering uttalte at 100% av short-haul trafikken i Norge i 2050 skulle utføres av nullutslippsfly. ES-19 vil kunne ta med 19 passasjerer, har en range på 400 km, ladetid på 30 minutter og de ser for seg å sette denne i trafikk allerede i 2026. Flyet er bygget konvensjonelt i aluminium og kjente byggeskikker. Det nye med flyet er utviklingen av fremdriftssystemet, motor og propell. Instrumentering og avionikksystemer er designet med tanke på å bruke så lite energi som mulig.
De har fått med seg mange tunge investorer, bl.a. United Airlines og Bill Gates sitt Breakthrough Industry. Trinn to i prosjektet til Heart er å introdusere flyet ES-48.
Investeringen i infrastrukturen kan beløpe seg til så mye som 10% av innkjøpsprisen til et flyindivid. Dette må etter min mening ikke flyselskapene bære alene, men at de må være et spleiselag mellom Avinor, stat og kommune.
- Deres første fly er ES-19, et 19-seters fly med en rekkevidde på 400km. ES-19 er et fullt elektrisk fly, og målet til selskapet er å få flyet sertifisert for kommersiell drift i 2026.
- Selskapet har hovedkvarter og hangar på Säve flyplass i Göteborg, Sverige.
- Selskapet jobber med nyskapende teknologi, og samtidig jobber for en bærekraftig fremtid.
Luftfartstilsynets avdeling for innovasjon og utvikling
Jan Petter Steinland holdt et foredrag om en grønnere luftfart. Det finnes ikke bare en vei til målet om bærekraftig luftfart, men mange omstillinger må gjennomføres. I tillegg til elektrifisering og fly drevet med hydrogen/brenselceller vil bærekraftig flydrivstoff være sentralt for en grønnere luftfart. I 2050 er målet at 50-80% av all flygning skal skje med nullutslipps drivstoff. Dette målet skal nåes bl.a. ved hjelp av Sustainable Aviation Fuel (SAF).
Steinland var veldig optimistisk på vegne av Elektrofuel også kalt E-Fuel. En kraftkrevende produksjon, men med bruk av sol- vind- og vannkraft kan vi produsere hydrogen som igjen kan omdannes til bærekraftig drivstoff. Prisen på denne typen energi er pr. dags dato meget dyr, men prisen vil falle kraftig når etterspørselen øker og flere både produserer og forbruker denne typen fuel. Alle som er involvert i dette prosjektet er fullstendig klar på at luftfarten må prioriteres fremover. Tar nysgjerrigheten overhånd på hva E-Fuel er, får man man mye informasjon hvis man googler “electrofuel luftfart”.
Global standardisering for militær luftdyktighet
Jon Olsen fra NML (Norsk Militær Luftdyktighetsmyndighet) holdt et godt innlegg hvor han forklarte militærets mål om å nærme seg den standarden som sivil luftfart har. Historisk har det ikke vært samarbeid over landegrensene, noe som har ført til at godkjenninger av luftfartøy og den jobben som er blitt utført, må godkjennes av hvert enkelt land. Standardiseringen vil utvilsomt lette godkjenningsarbeidet samt være kostnadsbesparende. Men det skal nevnes at dette arbeidet ligger pr. dags dato 25 år etter det sivile så noe jobb gjenstår å få regelverket ferdig.
Regelverket heter EMAR og bygger på det sivile regelverket EASA. Noe av tanken er at markedet åpner seg på tvers av nasjonene og bedrifter med EASA godkjenning kan etter en “Delta-godkjenning” levere inn anbud i det militære markedet. KAMS i Norge har jobbet godt med denne godkjenningen er i dag leverandør av tekniske tjenester til det norske luftforsvar.
Flyselskapenes synspunkter
Tonje Wikstrøm Frislid og Geir Karlsen var konferansens representanter fra flyselskapene. Fra henholdsvis Flyr og Norwegian. De var begge inne på hvor krevende pandemien har vært, men også at de har to helt forskjellige startpunkter. Der det ene flyselskapet prøvde å kvitte seg med både gjeld og fly skulle det andre flyselskapet tilegne seg både fly og folk.
Frislid var inne på at oppstarten av Flyr ble lettere ved at parkerte fly og permitterte medarbeidere var tilgjengelig. Hun skryter av alle ansatte for den driv det finnes i selskapet. Noe en flat struktur hjelper til med. “Her i selskapet deles overskuddet likt mellom ledere og de som gjør jobben.”
Geir Karlsen fortalte om opp, ned, ned og opp turen Norwegian har gjennomgått fra han tok over i 2018. Gjennom pandemien er nesten all gjeld blitt omgjort fra rentebærende lån til aksjer i Norwegian. Han skryter av regjeringen og dens arbeid med kravene som luftfarten måtte igjennom for å få statsstøtte. Disse kravene gjorde arbeidet lettere da f.eks. leasingselskapene skulle overbevises at aksjer er bedre enn lån.
Sosial bærekraft på arbeidsplassen – fremtidens arbeidsmiljø i norsk luftfart
Elisabeth Goffeng fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt var inne på at 35% av sykefraværet på norske arbeidsplasser skyldes forhold på jobb, altså arbeidsmiljøet. Hun som forsker så at dette er et stort sparepotensiale for A/S Norge og for arbeidsgivere.
Av og til er omorganiseringen av en arbeidsplass vellykket, men nesten kun i de tilfeller hvor det fra før finnes en tillit og det er et godt samarbeidsklima mellom ledelse og ansatte.
Hun kom med en klar oppfordring til arbeidsgivere om å samarbeide med foreninger og ansatte og at en liten investering gir god avkastning. 1 kr investert i arbeidsmiljø gir 1,2 kr tilbake, viser forskningen.
Konsernsjef Abraham Foss mener Avinor er klar for fremtidens luftfart. Det har de to siste årene vært et enormt inntektsbortfall. Men ved å bremse litt i investeringene og være med på den digitaliseringen som er tilgjengelig har de god kontroll på driften. Foss ser inn i fremtiden og ser viktigheten av fleksibilitet. Dette er basert på en prognose som ser at markedet snur til flere “mini-sesonger”, altså flere peak-perioder innen reising.
Luftfartskonferansen i Bodø ble arrangert bak et litt mørkt teppe bestående av pandemi, krig og uro, skyhøye drivstoffpriser og et klima i forandring. Men det var også en konferanse som utstrålte optimisme for luftfarten. Flyene skal fortsette å fly i og til/fra Norge ved hjelp av ny teknologi, bærekraftig drivstoff og digitalisering av systemene forbundet med flyplassdrift.
Knut Blaker
TU-medlem