Her er et reisebrev fra Agnar Dahl i NFO SAS fra AEI kongressen 2017 i Lisboa:
Dette er en kort gjennomgang av hvordan jeg opplevde min aller første AEI kongress, og mitt første møte med flyteknikere fra hele verden.
Dagsoversikt
Tirsdag startet med registrering til kongressen, og mulighet til å se seg litt rundt i området før første «session» startet. Starten av kongressen gikk til gjennomgang av agendaen, dele ut stemmekort og til å gjennomgå hva som var blitt gjort siden forrige kongress.
Cengiz Torkuglo fra Cranfield University og riskculture.org, hadde en god presentasjon som handlet om og at også Risk Culture bør være en viktig del av en flyteknisk organisasjon. Cengiz snakket også om Risk Management. Som i grove trekk er en trestegs evaluering som går ut på å finne mulige farer, evaluere disse, og deretter kontrollere/lage regler for å unngå disse. Nå har Cengiz laget sin andre spørreundersøkelse. Denne gangen ønsker han å få et klarere bilde på hva vi i flybransjen mener er tillatt og ikke tillatt risiko. Spørreundersøkelsen, presentasjonen og annet interessant lesestoff finnes på riskculture.org.
Onsdag var den offisielle åpningen av konferansen. Det ble holdt flere interessante presentasjoner av forskjellige foredragsholder fra flere steder rundt om i verden. Geir Ove hadde en svært god og informativ presentasjon som viser hvordan AEI jobber opp mot EASA.
Torsdag holdt Risk and Safety Officer i TAP en presentasjon om hvordan TAP gjennomfører sine Risk Assessments. De prøver å inkludere de ansatte for å bedømme risiko, og setter ned arbeidsgrupper til dette. De mener også at det er svært viktig med Just Culture, på lik linje med mange andre selskaper i verden. De hadde også fokus på å rapportere alle feil som gjøres, da det er viktig å vise både selskapet og EASA at feil gjøres, og man må finne ut hvorfor det gjøres feil. TAP sier selv de er gode til å finne roten av problemet.
Fra TAP var også Director of Inovation and Development, som ser at det vil bli et stor behov for teknikere i nær fremtid, og prøver å finne måter for å få unge til å søke seg inn i TAP. Problemet i Portugal er at det er svært dyrt for unge å utdanne seg i flytekniske fag, da de selv må gjøre dette etter endt skolegang. TAP prøver nå å få i gjennom en ordning lik det man gjøre i Norge i dag med tanke på skolegang og lærlingetid.
Status for flyteknikere verden rundt
I løpet av kongressen var det flere som holdt foredrag om hvordan flyteknikere og bedrifter arbeider i resten av verden. Jeg forsto raskt at det er mange problemer rundt om i verden som heldigvis ikke har kommet hit enda.
Fagforeningene i Southwest Airlines har i snart 6 år forhandlet om avtalene sine uten å bli enig. I USA er det i luftfart- og jernbaneindustrien ikke lov å gå til streik. Derfor blir avtalene fryst når det blir uenighet. Det innebærer at flyteknikere i Southwest Airlines har hatt uendret lønn de siste 6 årene.
I Frankrike sliter de med den nye presidenten og hans regime. De ønsker å ødelegge for rettighetene til vanlige arbeidstakere, noe som gjør det tøft også for flyteknikere og fagforeningene å gjøre noe.
I Asia Pacific regionen gjøres det mye svært likt som i EASA, og EASAs lover følges ofte. De hadde noen problemer med at en regelendring som gjorde det omtrent umulig å få lisens på stempelmotor, og det tok mye arbeid og lobbyvirksomhet fra ALAEA for å få endret reglene. Grensene mellom B1 og B2 blir mindre også i Australia, og teknikere er usikker på hva de kan signere for og ikke. Dette gjelder også kategori A personell, som ikke vet hva de har rettigheter til.
En gjenganger i hele verden, er bransjens fokus på kostnadsbesparelser. Flere selskaper ønsker at CRS skal være en administrativ oppgave, hvor man helst ikke skal jobbe direkte på flyet engang. Dette blir helt feil i forhold til nåværende EASA reglement, hvor CRS personell har det fulle ansvaret, og har alle rettigheter til å få se på all jobb som gjøres på flyet.
Mine tanker rundt AEI og kongressen forøvrig
Jeg har sett og hørt hvor viktig jobben som AEI gjør er, både opp mot EASA men også det å samle flyteknikere verden rundt å vise industrien hvor viktig jobb vi gjør og at vi er med på å holder sikkerheten oppe. Vi må ikke ta for lett på dette, og jeg synes det er kjempebra at NFO gjør en så flott jobb opp mot AEI og EASA.
Helt til sist vil jeg anbefale alle å følge både NFO og Aircraft Engineers International på Facebook. Og at dere gjerne gjennomføre spørreundersøkelsen på riskculture.org. Jeg vil takke for at jeg fikk muligheten til å dra på en slik tur, og håper det blir flere muligheter senere.
Agnar Dahl
NFO SAS