Våre medlemmer i Babcock jobber tett med Babcocks tekniske ledelse samt motor og komponentfabrikantene for å finne snarlig løsning på utfordringene. Spisskompetansen er på plass.
Autoriserte flyteknikere i Babcock jobber hardt for å finne en løsning på utfordringene de har hatt på Luftambulanseflyene i det siste. Babcocks tekniske avdeling består av flyteknikere som i snitt har 17 års flyteknikerkompetanse. De er få folk, og i en oppstartsperiode leier de inn personell fra Air Service Eggemoen as. Også her er det solid flyteknisk kompetanse. Som mange andre flyselskaper forsøker de nå å rekruttere nye flyteknikere, og Babcock har planer om å bygge opp en flyteknisk base i Tromsø. Det tar tid å etablere og samordne kompetanse.
Fly, ansatte og organisasjonen er ny.
Alle flyselskaper har fått føle på problemet ved innføring av nye fly og vi kan for eksempel se til Boeing 787 (Dreamliner) og Norwegian i oppstarten. Der tok ledelsen grep, bygde ny hangar og styrket kompetansen med flere kurs. De har nå en stor fungerende base på Gardermoen som drifter flyene veldig godt.
SAS og Widerøe har også erfart kanseleringer og forsinkelser i innkjøringsfasen av nye fly.
På Babcocks fly har det vær utfordringer på kontroll av propell og motor. Flyene ser like ut som de Lufttransport opererte med, men er utstyrt med kraftigere motor, ny propell og ny og moderne avionikk. Fem fly på bakken er så klart alvorlig. Dette viser at flyteknikeren, produsenten og eieren setter sikkerhet først; og det ønsker vi alle. Manglene på levering av tjenesten, må politikerne ta seg av. Sett inn forsvaret, de trenger også flytid.
Vi ber politikere besinne seg. Stortingets politikere har skapt disse problemene. De er mer opptatt av å felle hverandre, eventuelt gi inntrykk av at de vet bedre enn å løse problemet. Det er på tide at de setter seg ned sammen og løser dette. De må sikre at rekruttering til flyteknikeryrket i norsk luftfart økes betraktelig.
Det er fremdrift i motorproblematikken, og løsningen kommer når alle parter er enige, det inkluderer også pilotene som skal fly disse flyene under vanskelige forhold. Det er ingen løsning å få Staten eller en annen leverandør til å overta luftambulansen nå. På lang sikt vil dette være mulig, men per nå vil det være som å «rykke tilbake til start». Staten har ikke denne kompetansen og nytt flyteknisk personell må ansettes og læres opp. Alternativet er virksomhetsoverdragelse, noe vi mener burde vært med i anbudet fra starten av.
Lufttransport leverte spisskompetanse på drifting av ambulanseflyene, som det står stor respekt av. De skal gå med hevet hode. De sørget for rekruttering med lærlinger. Måten anbudet er blitt håndtert på gjør oss enda mer sårbar i forhold til fremtidig rekrutering.
Tillit er viktig, og om ikke vi har det så står flyet på bakken.
Dette er et kjent problem i sivil luftfart – ved nyinnkjøp går alle i den samme fella. De satser ikke på teknisk. Overdreven tro på ny teknologi, passiv og selvtilfreds grunnet de siste års gode resultater på sikkerhet og driftssikkerhet på forrige generasjons fly. Dette gjelder alle nye flytyper og motorfabrikanter.
Dette har vi sagt til samferdselsdepartementet tidligere.
Teknisk blir ofte sett som en utgiftspost, men det bør heller sees som en viktig ressurs for å sikre inntektene. Flyteknikere produserer flytimer, som flyselskapene bruker opp.
Det flyteknikerne i Babcock trenger er arbeidsro, og vi ber alle henvendelser rettes til bedriften eller undertegnede.
Mvh
Andreas Sundt
Leder NFO