Fatigue blant piloter er mye diskutert, men hva med flyteknikerne?
I 2016 ga amerikanske Federal Aviation Administration (FAA) ut en advisory circular som omhandler fatigue blant vedlikeholdspersonell i flyindustrien. NFO anbefaler alle, men spesielt deg som jobber skift eller som føler deg sliten etter endt arbeidsdag å lese denne.
Vi er de som føler dette på kroppen, og familien er de som ser det.
Som tidligere HMS-leder i NFO mener jeg det er liten tvil om at AML §10-11 (som omhandler nattarbeid) ikke beskytter oss som arbeidstakere godt nok. Derfor fikk vi inn §10.1.5 i vår flyteknikeroverenskomst som reduserer arbeidstiden når mer enn 1/3 av din arbeidstid er på natt. Etter mange år med utflagging av det tyngre vedlikeholdet, har andelen av vår yrkesgruppe som kun jobber natt økt. Det utføres meget krevende arbeidsoppgaver, som krever at flyteknikeren skal være opplagt, fokusert og selvsikker igjennom hele nattskiftet (f.eks. 21:00 – 07:00). Det kreves produktivitet og effektivitet – tilsvarende normalt dagtidsarbeid – hele natten.
- Er alt påkrevd arbeid utført?
- Har alle som jobbet på flyet gjort sin del av jobben?
- Har du den oversikten som kreves?
Når alle spørsmål er besvart tilfredsstillende, setter vi vår signatur i flyets loggbok. Det betyr at vi personlig verifiserer flyselskapets fly som luftdyktige slik at de trygt kan frakte mannskap og passasjerer. Med signaturen hviler det stort ansvar på flyteknikeren.
Når ulykken inntreffer vil du bli berørt, og spørsmålene vil komme i ditt eget hode. Burde jeg oppdaget det? Hva gjorde jeg? Pilotene og flyteknikerne er de første som får pekefingeren rettet mot seg. Etter ulykken på Turøy ble mange berørt. Også de som ikke hadde gjort noe galt, de hadde utført jobben sin med stor yrkesstolthet.
I fjor høst deltok NFO på et seminar om fatigue blant piloter. Fra sidelinjen kom det raskt fra arbeidsgiverorganisasjonen at dette gjelder ikke teknisk fordi vi er beskyttet av arbeidsmiljøloven. Jeg har full forståelse for kommentaren, for innsikt i vår arbeidssituasjon tror jeg det er få i samfunnet som har. Hva kreves av vår yrkesgruppe? Dette er det kun den nærmeste familie eller venner og naboer som ser.
Jeg er stolt over vårt fag, men beskyttelsen for faget er dessverre dårlig. Over mange år er antall lærlingplasser redusert, og nå ytterligere i den mye omtalte luftambulansesaken. Dette er dessverre nok et steg i en retning som minsker tilgangen til fagfolk. Forsvaret ser dessverre også ut til å flagge ut kunnskapen sin.
Med dette vil jeg sende en tanke til de som går på jobb til alle døgnets tider – mens andre koser seg med sol, strand, påskefjell, jule- og nyttårsmiddager – eller rett og slett sover godt i sin egen seng når det er mørkt ute.
Ønsker alle en god sommer!
Andreas Sundt
Leder, NFO
